– Det å tilpasse mottaksapparatet er en oppgave UDI er satt til å gjøre, slik at skattebetalerne slipper å betale for plasser som blir stående tomme, sier avdelingsdirektør Christine Wilberg i UDI. Foto: Terje Lien
– Det å tilpasse mottaksapparatet er en oppgave UDI er satt til å gjøre, slik at skattebetalerne slipper å betale for plasser som blir stående tomme, sier avdelingsdirektør Christine Wilberg i UDI. Foto: Terje LienTerje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Asylstopp gir problemer

UDI kvitter seg med 7.000 mottaksplasser og legger ned drøyt 50 mottak. Det går hardt utover enkelte distrikter.

Asylmottaket i Hattfjelldal har hatt om lag 200 asylsøkere, som har resultert i et tjuetalls arbeidsplasser, nybygging, skolevekst og handelsoppsving, skriver Aftenposten.

UDI meldte 25. august at 7.000 mottaksplasser ved drøyt 50 mottak skal legges ned. Bakgrunnen er at det kommer færre asylsøkere til Norge.

Mottaket i Hattfjelldal er ett av dem, noe som fører til milliontap for kommunen.

– Dette er bedrøvelig. Ikke bare for dem, men også for oss. Det blir stille i bygda, sier bibliotekar og «mottaksmamma» Valborg Ørjevatn.

Også i Kristiansand skal to mottak legges ned, som betyr en reduksjon av 19 årsverk i kommunen. Avdelingsdirektør Christine Wilberg i UDI sier de ikke tar lett på at lokalsamfunnene blir berørt av nedleggelse.

– Det å tilpasse mottaksapparatet er en oppgave UDI er satt til å gjøre, slik at skattebetalerne slipper å betale for plasser som blir stående tomme. Asylankomsten har gått mye ned, og vi trenger færre mottak, sier hun.

I 2016 er asylprognosen 10.750, og det er sannsynlig at det vil synke ytterligere.

(©NTB)