Helseminister Bent Høie (H) finner kritikken fra Arbeiderpartiet urimelig. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Helseminister Bent Høie (H) finner kritikken fra Arbeiderpartiet urimelig. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Helsesøstre på stedet hvil i fire av ti kommuner

Nye tall viser nullvekst i nye årsverk innen skolehelsetjenesten og helsestasjonene i fire av ti kommuner. Nå vil Ap ha forlik om bemanningsnorm.

– For ungdommene det gjelder, er dette enormt viktig. Mange steder i landet finnes det knapt et tilbud, andre plasser må 1.500-2.000 elever dele på en helsesøster, sier helsepolitisk talsperson i Ap Torgeir Micaelsen til NTB.

Han ber de andre partiene før valget forplikte seg til en opptrappingsplan for skolehelsetjenesten. Sentralt står kravet om øremerkede tilskudd og en egen bemanningsnorm for antallet helsesøstre.

Sto stille

Bakgrunnen for oppfordringen fra Ap, som også ble framført foran valget for to år siden, er tall som  Statistisk sentralbyrå leverte i forrige uke.

Rett nok økte antall årsverk innen helsestasjoner og skolehelsetjeneste med 9 prosent fra 2015 til 2016. Mer enn 3,5 milliarder kroner ble brukt på tjenestene i 2016, opp 11 prosent fra året før. Men en gjennomgang av tallene viser at 40 prosent av kommunene – særlig de mindre – hadde en nedgang eller ingen endring i antallet årsverk.

– Det har skjedd mye bra i perioden, ikke minst takket være gjennomslagene til støttepartiene KrF og Venstre i budsjettforhandlingene. Men tallene viser at satsing uten øremerking ikke er effektivt nok hvis vi skal sørge for at kvaliteten blir bedre i alle landets kommuner, sier Micaelsen.

– Bare kritikk

Helseminister Bent Høie (H) finner kritikken fra Arbeiderpartiet urimelig.

– I 2013, det siste året til den rødgrønne regjeringen, var det en nedgang på ni årsverk samlet sett. I vår periode har det blitt 648 flere årsverk i skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Vi har styrket denne innsatsen med over 1 milliard kroner, hvorav 251 millioner kroner har kommet som øremerkede tilskudd.

– Dette føyer seg inn i rekken av saker der Ap er mer opptatt av å fremme kritikk enn å se på resultatene, sier Høie.

At det i 40 prosent av kommunene ikke er blitt flere årsverk, forklarer helseministeren med at dekningen i utgangspunktet er bedre i mindre kommuner.

– Det er gjerne færre elever per helsesøster der enn i større kommuner. Mer øremerking vil derfor straffe kommuner som allerede gjør det bra, mener Høie.

Digitalisering

Også når det gjelder måten ungdommene møtes på, mener Arbeiderpartiet regjeringen har levert for dårlig. Helsesøstrene må oppfordres til å bruke digitale plattformer som Snapchat og Facebook, krever Micaelsen.

– Arbeiderpartiet følger ikke med, svarer helseministeren og viser til at en digital helsetjeneste ble lansert fra nyttår under nettsiden ung.no.

– Her kan ungdommer stille spørsmål om hva det skal være, og få hjelp av kvalifiserte fagfolk, sier Høie.

Aps Torgeir Micaelsen er ikke imponert.

– Det er vel og bra med en nettjeneste, men det er ikke tilstrekkelig. Helsetjenesten må bli flinkere til å ta i bruk nye kanaler som ungdommene bruker hele tiden, framholder han.

(©NTB)