Nye EØS-regler stopper favorisering av ideelle

I løpet av høsten 2016 vil det nye direktivet om offentlige anskaffelser tre i kraft. I dagens norske regelverk har oppdragsgiver lov, men ikke plikt, til å utelukke rent kommersielle aktører fra konkurransen om kontrakter på helse- og sosialtjenester.

Den muligheten forsvinner med det nye regelverket.

– Når man går ut med en anbudskonkurranse skal alle konkurrere på like vilkår. Da vil man kunne teste om det er det ideelle, eller det kommersielle som er best, sier avdelingsdirektør Arnhild Gjønnes i NHO til NTB.

– Mangfold i markedet, og at utfallet er til det beste for brukeren, er det viktigste, fortsetter Gjønnes.

Det nye EØS-direktivet gjelder for kontrakter over 6 millioner kroner.

Økonomi

– Fagforbundet mener samfunnet er tjent med at de basale velferdstjenestene drives av det offentlige selv, sier Fanny Voldnes, leder av samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet.

Fagforbundet organiserer om lag 75.000 ansatte i helsetjenester og pleie- og omsorgssektoren ikommunene. Landsorganisasjonens (LO) største forbund frykter at åpen anbudsrunde vil sette press på lønns- og arbeidsvilkårene i de ideelle organisasjonene.

– De ideelle vil måtte tilpasse seg, og de mister da sitt særpreg. De tvinges til å bli mer kommersialiserte, sier Voldnes.

Der NHO snakker om at direktivet vil få slutt på diskriminering av kommersielle aktører, mener Voldnes det er viktig er at kommunene selv kan velge hva de synes er hensiktsmessig.

Kommunene

Voldnes sier at selv om direktivet åpner for kommersielle aktører, så har fortsatt kommunen muligheten til å drive tjenestene selv.

I 2015 fikk Fagforbundet utarbeidet en rapport omkommunenes handlingsrom i det nye direktivet. Der skisseres det forslag for hvordan ideelle aktører kan drive offentlige tjenester sammen med kommunene, uten at kommersielle aktører blandes inn.

– Det vi har sett nå er en rekommunalisering, derkommunene tar tilbake kontrakter. Hvis de gjør det, så vil kommune selv måtte ha kompetansen og drifte. De kan ikke sette det ut til ideelle alene, sier Gjønnes i NHO.

Konsekvenser

Torsdag skrev VG om at selskapet Norlandia Care, som driver sykehjem og barnehager, tok ut 102 millioner kroner i utbytte i september og mars.

Fagforbundet sier de jobber med å få på plass løsninger for at kommunene skal kunne vite mer om hva offentlige penger faktisk brukes på.

– Kommersielle aktører er interessert i disse tjenestene fordi det er penger å tjene for tida, mener Voldnes.

NHO mener på sin side at når kommersielle slipper til, så bidrar det til å skape arbeidsplasser og kompetanse.

– Det meste av utbyttet der brukes innad i selskapet, sier Gjønnes.