Halden-rådmann Gudrun Grindaker fortalte på Kommunal Rapports konferanse sist uke om utfordringene ved omstillingen, men også om skrytet kommunen har fått i forbindelse med den økonomiske snuoperasjonen. Så reiste hun hjem til mistillit fra det politiske mindretallet. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Halden-rådmann Gudrun Grindaker fortalte på Kommunal Rapports konferanse sist uke om utfordringene ved omstillingen, men også om skrytet kommunen har fått i forbindelse med den økonomiske snuoperasjonen. Så reiste hun hjem til mistillit fra det politiske mindretallet. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Uriasposten på festningen

Du skal være passe naiv for ikke å tolke ordlyden «rådmannens fullmakter innen helse og omsorg opphører umiddelbart» som mistillit.

Gud med oss, heter det i byvåpenet i Halden. Det kan trenges, for motkreftene jobber virkelig hardt i kommunestyresalen.

Torsdag sist uke arrangerte Kommunal Rapport for første gang en konferanse, om måling i Kommune-Norge. En av fem innledere var Halden-rådmann Gudrun Grindaker. Hun fortalte åpent om hvor krevende omstillingen er i den kommunen i landet med størst oppsamlet underskudd i driftsregnskapet.

Etter hver innledning var det åpent for spørsmål fra salen. Tilhørerne kom fra ulike deler av Kommune-Norge. Grindaker fikk flere spørsmål enn de andre til sammen. Fortellingen om hvordan kommunen har jobbet hardt for å effektivisere, blant annet ved å måle seg selv mot andre, engasjerte tydelig tilhørerne.

Omtrent samtidig med at Grindaker snakket i Oslo, tok Per Egil Evensen (Frp) ordet i formannskapsmøtet i Halden der rådmannen stilte med stedfortreder for å være med på seansen i hovedstaden.

Evensen la fram dette forslaget, gjengitt her i sin helhet: «Rådmannens fullmakter innen helse og omsorg opphører umiddelbart» (sjekk protokollen her). I avstemningen som fulgte stemte som vanlig Ap, SV og Frp sammen, og avstemningen endte 7–7. Siden ordfører Thor Edquist (H) stemte mot, ble forslaget ikke vedtatt som noen innstilling til kommunestyret.

I ettertid har Evensen prøvd å ro dette i land ved å hevde at forslaget ikke var uttrykk for mistillit.

Noen timer senere, da Grindaker var vel tilbake på plass i det påfølgende kommunestyremøtet, hadde Evensen gjort en liten retrett da økonomien kom opp til behandling. Da lød forslaget: «Bruk av dobbeltrom skal ikke vurderes». I stedet fremmet Ap dette forslaget: «Vi stemmer nei til rådmannens forslag, da vi anser vi at det er andre virkemidler som må til for at vi for året 2015 skal greie å komme i balanse på drifta. Vi fremmer vårt forslag til budsjett for 2015 og ber om at administrasjonen ved rådmann uten opphold setter seg inn i vårt budsjettforslag og snarest iverksetter nødvendige tiltak for å bringe kommunens drift i balanse».

Forslaget fra Ap, som kan leses som at partiet mener rådmannen ikke styrer ansvarlig, fikk stemmene fra kameratene i SV og Frp, samt Miljøpartiet og Pensjonistpartiet. 22 av 47 representanter avviste rådmannens innstilling fullstendig og ba Grindaker om «uten opphold» å sette seg inn i det halvt år gamle budsjettforslaget.

Det er tydelig at ingen i opposisjonen har fått med seg hvordan Halden nå får skryt for sin snuoperasjon.

Kommunal Rapport har fulgt Halden nøye i mange år. Kommunen framsto lenge som den økonomisk mest vanstyrte i landet. Slik er det ikke lenger. Halden har riktignok det største oppsamlete underskuddet i Kommune-Norge. I fjor var netto driftsresultat, når vi justerer for noen tilfeldige inntekter, midt på treet. 218 kommuner hadde bedre resultat, 209 hadde dårligere, viser Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. De foregående årene var resultatet elendig, og det var først en stund etter valget i 2011 at politikerne klarte å fatte vedtak som monnet rent økonomisk.

Rådmannen i Halden har ikke all ære for at det nå går klart bedre i kommunen enn før. Men snuoperasjonen som gjøres ved svenskegrensen er ikke mulig uten en dyktig rådmann. I en kommune hvor politikerne er enige, men rådmannen ikke evner å iverksette, uteblir i mange tilfeller resultatene. Men i en kommune hvor kivingen i politikken antyder at haldensernes kamp mot fienden på 1600-tallet bare har forflyttet seg fra Fredriksten festning til kommunestyresalen, kan det synes som om mindretallet først og fremst ønsker å få makta tilbake, ikke løsninger som kan trekke Halden opp av hengemyra.

For problemene er ikke over. Som Grindaker viste fram på konferansen, det er om et par år det virkelig blir tøft å følge planen for å sanere det gamle underskuddet som startet i forrige kommunestyreperiode.

Spørsmålet er hva som skjer i Halden hvis det blir maktskifte etter kommunevalget. Grindaker spøker med at hun har en stor koffert, og skal ha tenkt da hun tok jobben at om ikke Halden vil ha henne, skal hun alltids finne noe annet å gjøre.

Med de signalene et stort mindretall gir under tre måneder før valget, er det lett å se for seg at et maktskifte i Halden vil bety at politikerne igjen legger seg opp i saksforberedelser og rådmannens jobb. En slik konflikt kan bare ha en vinner. Politisk maktskifte i Halden kan bety at det blir en meget ettertraktet rådmann ledig på markedet.

Gud med oss, heter det i byvåpenet i Halden. Det kan trenges, for motkreftene jobber virkelig hardt i kommunestyresalen.