Tvang er en avsporing

KOMMENTAR

Debatten om kommunereformen har blusset opp igjen denne uka, etter en liten serie artikler i Dagens Næringsliv (DN) hvor partitoppene Helga Pedersen (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har gjentatt sin kritikk. Kommunalminister Jan Tore Sanner (H), Trine Skei Grande (V) og Geir Toskedal (KrF) har svart på kritikken. Sanner hisset seg litt mer opp over Arbeiderpartiet enn tidligere, så nå skal han være “presset”. Men det har lenge vært klart at Ap ikke vil stille seg bak kommunereformen. Den politiske situasjonen for reformen er ikke endret.  

Arbeiderpartiet, med Helga Pedersen i spissen, fortsetter sin kamp mot kommunereformen – i et taktisk forsøk på å konkurrere med Senterpartiet om velgere og ordførere i distriktene. Pedersen anklager i DN Sanner for å være uklar om tvang, men vil selv ikke «spekulere i» hvilke unntak fra frivillighet Ap vil gjøre. Inntil Ap snudde på vårens landsmøte, hadde partiet nøyaktig det samme synet på «tvang» som de fire borgerlige partiene: «Enkeltkommuner må ikke kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.»

Men viktigere: Aps program slår fast at partiet ønsker en reform av kommunestrukturen: «Arbeiderpartiet mener det er behov for forandringer i kommunestrukturen. Endringer i dagens kommuneinndeling er nødvendig for å sikre like gode velferdstjenester for alle innbyggere, i funksjonelle og bærekraftige kommuner.» Hvis Ap virkelig mener dette, at velferdsstaten blir bedre med større og sterkere kommuner, er det vanskelig å forstå den aktive motstanden mot kommunereformen.

Ap og Sp forsøker å skape en debatt om tvang. Det er en avsporing. Da Stortinget vedtok kommunereformen for et drøyt år siden, understreket et bredt flertall at det skal være «reell frivillighet». Kommuner skal kunne konkludere med et nei til sammenslåing – etter at de har utredet, nabopratet og hørt innbyggerne. «Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn,» mente også Ap fram til helomvendingen på landsmøtet. En slik situasjon, mener de borgerlige partiene, kan være at tre kommuner i en region ønsker sammenslåing, mens én sier nei.   

Så når Pedersen og Vedum gjentar i DN at de «ikke har noen tro på at regjeringen vil presse gjennom et norgeskart fullt av tvangsvedtak i forkant av stortingsvalget i 2017», da sprenger de en vid åpen dør. Verken regjeringen eller stortingsflertallet ønsker det.

Når Ap- og Sp-toppene reiser tvangsdebatten, prøver de å skape et inntrykk av at «ingen» egentlig ønsker å endre kommunestrukturen og at det er sterk motstand mot reformen. Det er et feilaktig bilde. Et økende flertall av ordførere, lokalpolitikere og innbyggere ønsker å endre kommunestrukturen, helt frivillig. Det viser undersøkelser Kommunal Rapport og andre har gjennomført. Senest viste vår rådmannsundersøkelse av 70 prosent av rådmennene mener deres kommune er best tjent med sammenslåing. Over halvparten av Aps lokalpolitikere ønsker at deres kommune skal slå seg sammen med en eller flere naboer, viste vår undersøkelse tidligere i år. Også i Sp ønsker 28 prosent av lokalpolitikerne sammenslåing. Men det er ikke disse lokalpolitikerne partitoppene støtter opp om.

Kommunal Rapports reformkart har vært omtalt i DNs artikler denne uka. Her viser vi status for reformarbeidet i alle kommuner. Oppdateringen i juni viste at:

• 62 kommuner forhandler om sammenslåing
• 343 utreder
• 11 sonderer med naboer, men har ikke startet utredninger
• 9 har konkludert med nei til sammenslåing
• 3 har søkt, og fått ja, til sammenslåing

DNs vinkel, som i Klassekampen rett før sommeren, er at det «bare» er kommet én søknad om sammenslåing – fra Sandefjord, Stokke og Andebu. Men det overraskende er at det har kommet noen i det hele tatt. Poenget er jo at de tre Vestfold-kommunene ligger langt foran reformens skjema. Det raske løpet i reformen er å søke om sammenslåing innen utgangen av 2015, mens de fleste kommuner er forventet å behandle saken – og eventuelt søke – i løpet av våren 2016. Det interessante tallet i vårt reformkart er derfor at 62 kommuner har begynt å forhandle med en intensjon om å bygge en større kommune.