Finansminister Siv Jensen (Frp) la fram statsbudsjettet i Stortinget i går. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Finansminister Siv Jensen (Frp) la fram statsbudsjettet i Stortinget i går. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Belønner vekst

Regjeringen viderefører en klar linje i kommunalpolitikken, og gir et frampek om hva kommunene kan vente når inntektssystemet skal endres neste vår.

Veksten i kommunenes inntekter fortsetter omtrent på samme nivå som under den rødgrønne regjeringen. Men er det nok i en økonomisk nedgangstid? Mange kommuner rapporterer om stram økonomi og kutt i tjenestetilbudet. Nå ser det ut til at skattesvikten holder seg på det nivået regjeringen anslo i revidert budsjett. Men KS’ budsjettundersøkelser og kommunenes netto driftsresultat de siste par årene gir grunn til å spørre om inntektsveksten i budsjettet er stor nok. Opposisjonen er klare til å plusse på med flere milliarder.

For å møte økonomisk nedgang og økende arbeidsløshet foreslår regjeringen å bruke rundt 4 milliarder kroner – det meste til vedlikehold og opprusting av offentlige bygg og infrastruktur. Størstedelen av tiltakspakken brukes på statlige prosjekter. Kommunene får 500 millioner til å ruste opp skoler og omsorgsbygg. Å bruke kommunene aktivt i motkonjunkturpolitikk var en stor suksess under finanskrisa i 2009. De snudde seg raskt og holdt hjulene i gang i en kriserammet byggenæring. 4 milliarder kroner ble brukt på samfunnsnyttig vedlikehold i løpet av året. Med suksessen fra 2009 friskt i minnet, hadde det vært lurt å gi kommunene en større del av statsbudsjettets vedlikeholdspakke.

Statsbudsjettets største overraskelse for kommunene, og for stortingsflertallet, er at regjeringen tar omkamp på kemnerne.

Regjeringen fortsetter å sette sitt politiske merke på kommunalpolitikken: Vekst i befolkning og næringsliv belønnes, mens det blir mindre lønnsomt å være liten. Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) har økt veksttilskuddet fra 61 millioner i 2014 til 440 millioner i 2016. Det styrker kommuner med voksesmerter – særlig store byer og deres randkommuner. Fra 2017 skal kommuner med vekst i næringsliv og arbeidsplasser dele én prosent av selskapsskatten – om lag 3 milliarder. Til sammen vil dette styrke de sterkeste bo- og arbeidsregionene. Denne politikken svekker distriktene og bidrar til sentralisering, mener Senterpartiet. Regjeringens perspektiv, uttrykt i den kommende stortingsmeldingen «Bærekraftige byer, sterke distrikter», er at by og land sammen kan skape livskraftige regioner.

I statsbudsjettet for 2016 blir de ulike tilskuddene til kommunene som vanlig minst prisjustert – bortsett fra småkommunetilskuddet. Det blir stående på samme nominelle nivå som i år, og reduseres altså reelt. Dette må oppfattes som et frampek mot endringene i inntektssystemet som regjeringen vil foreslå i kommuneproposisjonen neste år.

Mange lokalpolitikere har kritisert regjeringen for at kommunene først får vite om endringene i inntektssystemet få uker før fristen for å vedta sammenslåinger går ut. I budsjettet varsler Sanner at han vil vise kortene tidligere, og samtidig invitere kommunene til å komme med innspill. Før jul sender regjeringen sine forslag til endringer ut på høring. Da vil de mulige økonomiske konsekvensene av å stille seg utenfor kommunereformen bli klare. Det vil bli en viktig del av kommunenes beslutningsgrunnlag når de skal gjøre sine valg om sammenslåing i løpet av våren. Regjeringen har tidligere signalisert at den særlig vil se på de regionalpolitiske tilskuddene og småkommunetilskuddet. Motstanderne av større kommuner kaller dette indirekte eller frivillig tvang å tilpasse inntektssystemet til kommunereformen. Og selvsagt ligger det et element av tvang i dette. Men når et bredt stortingsflertall mener at det bør bli færre og større kommuner, er det logisk at inntektssystemet også endres slik at det ikke belønner kommuner for å være små.      

Etter at et enstemmig storting avviste å gjøre skatteinnkrevingen statlig i revidert budsjett i juni, fremmes det på nytt tre måneder etter. KrF og Venstre, som skal gi flertall for budsjettet i Stortinget, har uttrykt undring og irritasjon. Kommune-Norge forventer at de avviser forslaget på nytt. Regjeringen gambler kanskje på at andre saker er viktigere for sentrumspartiene i forhandlingene om et statsbudsjett – som omfatter langt flere saker enn et revidert budsjett.