Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Derfor klager vi på Ullensvang

Åpner kommuneloven for at en rådmann framlegger mulige konsekvenser av nedskjæringer helt ned på ansattnivå, uten at det skjer i full åpenhet? Det er et spørsmål Kommunal Rapport mener er prinsipielt viktig å få en avklaring på.

Tirsdag fortalte ordfører i Ullensvang, Solfrid Borge (Sp), at hun valgte å lukke dørene til formannskapet da rådmannen kom for å orientere om nedskjæringer. Forholdene rådmannen skulle fortelle om var knapt drøftet internt i administrasjonen, og langt mindre med tillitsvalgte og ansatte. Derfor måtte dørene lukkes, mener ordfører.

Torsdag klagde Kommunal Rapport beslutningen inn for Fylkesmannen. Hvorfor gjør vi det?

Blir det mindre støy av å lukke dørene bak seg?

Forankringen i presseetikken

Vær varsom-plakaten pålegger pressen å verne om offentlighetsprinsippet. I Kommunal Rapport har vi kommet til at vi verner offentlighetsprinsippet i vårt nedslagsfelt – kommunesektoren – blant annet ved å klage på utvalgte eksempler på hemmelighold, og å omtale dette redaksjonelt. Her er tre av mange eksempler:

De vanskelige sakene

At kommunene opplever det som utfordrende når kommunesektorens egen avis, Kommunal Rapport, klager dem inn for overliggende organ, er lett å forstå.

Men fylkesmennenes vedtak og uttalelser har en verdi for hele kommunesektoren, enten de går i kommunens eller vår favør. Det gir avklaring på områder som er vanskelige for sektoren.

For er det ikke nettopp her – i rommene som oppleves som vanskelige for dem som sitter med ansvaret – at det opplevde behovet for å unnta saksdokumenter og lukke møter oppstår?

Jeg mener saken i Ullensvang er et godt eksempel.

Et vondt ubehag

Kommunen må kutte 9 millioner kroner for å få skuta til å bære. Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at det fort kan innebære omorganisering, og i siste instans at folk mister jobben. Det er ikke vanskelig å ha forståelse for at rådmann og ordfører får klump i magen av sånt.

Ordførerens begrunnelse for å lukke rådmannens orientering til formannskapet om situasjonen er også begrunnet i det menneskelige. Jeg snakket med henne i forbindelse med vår klage til Fylkesmannen. Hun sa blant annet:

«Alle er rammet av en så stor nedskjæring som 9 millioner kroner. Og i en kommune hvor alle kjenner alle, er det da ikke vanskelig å gjette hvem dette kan komme til å gjelde. De kan for eksempel få andre arbeidsoppgaver. Det er av hensyn til de ansatte og tillitsvalgte som på dette tidspunkt ikke var involvert i prosessen, at vi ønsket å lukke møtet».

Fordi møtet var lukket, er det bare en liten krets som vet hva som ble sagt. Men ja, dersom rådmannen under møtet sa til formannskapet at stillingen til en person «alle» vet hvem er kanskje mister jobben, så er det både vondt og vanskelig. Og dersom det ble kjent hvilke personer rådmannen snakket med de folkevalgte om, uten at tillitsvalgte var varslet, ville det nok helt klart blitt oppvask. Uten tvil! 

Men er det klokt av en ordfører å la dette ubehaget utgjøre motivasjon for å lukke møtet, slik at ikke engang personen eller personene det er snakk om får vite om det? Er det «fair play»?

Og kanskje enda mer interessant: Er det lovlig?

Et håp om avklaring

Jeg håper og tror at resultatet av Fylkesmannens behandling av klagen, blir en avklaring som også andre kommuner kan forholde seg til dersom de kommer i tilsvarende situasjoner.

Dersom Ullensvang-ordføreren var i sin fulle rett til å lukke dørene, så kan også alle andre kommuner gjøre det samme.

Men var lukkingen ulovlig, var det forhåpentligvis siste gang det skjedde. Kommunelovens regler om møteoffentlighet bestemmer ikke hvordan rådmenn i tilsvarende situasjoner bør opptre. Om ansatte og tillitsvalgte bør orienteres før det gjøres sonderinger mot folkevalgte organer er det andre normer og regler som tar seg av. 

Uavhengig av hva som står i reglene må det likevel være lov til å spørre: Blir det mindre støy av å lukke dørene bak seg? Virkelig?