Framtidsbarometeret: Små i distriktene har størst risiko

Kommunebarometeret. Småkommuner har størst utfordringer i årene som kommer, viser Kommunal Rapports nyeste måling. 
Aremark er én av kommunene som har høyest risiko målt mot resten av landet i årene framover, ifølge indikatorene i Framtidsbarometeret som Kommunal Rapport har satt sammen. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

De 50 kommunene som ligger dårligst an på denne målingen har et snitt i folketallet på bare 2.800 innbyggere. De 50 kommunene som ser ut til stå best rustet for framtiden, har et gjennomsnitt på nesten 22.000 innbyggere.

Kommuner i Nord-Norge og innlandskommuner i Sør-Norge ligger dårligst an. Kommunene i Akershus, Rogaland og Oslo ligger best an basert på de indikatorene som Kommunal Rapport har brukt i Framtidsbarometeret.

Ifølge tall i statsbudsjettet for 2018, vil 51 kommuner på sikt miste mer enn 1 prosent av sine samlete inntekter. Kvitsøy, Rømskog, Utsira og Bokn vil alle miste minst 4 prosent av inntektene. Inntektsgarantien gjør at tapet blir innført over lang tid.

Hvis andelen gamle øker kraftig, kan det føre til at kommunen også får økt rammetilskudd – selv om folketallet faller. Her får småkommunene litt hjelp – veksten i antall over 80 år er nesten like sterk som i kommunene over 10.000 innbyggere. Flere små får dermed en kraftig vekst i andelen gamle.

Flere elever gir uttelling i rammetilskuddet. Her taper de små mest. Kommuner med under 2.000 innbyggere mister 6 prosent av disse inntektene.

Et grovt regnestykke viser at andelen som er uføre i små kommuner er om lag dobbelt så høy som i de aller største kommunene med over 100.000 innbyggere. Hvor mange som jobber har en betydning for hvor store skatteinntekter kommunene får, før inntektsutjevningen som fordeler penger fra skatterike kommuner til skattesvake.

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!