Utviklingen i folketall er en vesentlig faktor for å vurdere hvordan kommunens økonomi ligger an til å bli i årene framover. Ill.foto: Colourbox.com
Utviklingen i folketall er en vesentlig faktor for å vurdere hvordan kommunens økonomi ligger an til å bli i årene framover. Ill.foto: Colourbox.com
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Her er indikatorene i Framtidsbarometeret

For å identifisere kommunene med størst utfordringer i kommende økonomiplanperiode har Kommunal Rapport brukt elleve ulike indikatorer innen befolkning, sysselsetting og økonomi. 

Befolkning

Folketall: Vi bruker Statistisk sentralbyrås anslag for utvikling i folketallet fram til 2020. Å få mange nye innbyggere innebærer flere oppgaver, men det betyr også i utgangspunktet at kommunen får større vekst i rammetilskuddet enn andre.

Barnehage: Hvor mange flere eller færre barn blir det i barnehagealder? Dette er også med på å bestemme rammetilskuddet – og sier dessuten noe om hvor mange nye plasser kommunen må stille til disposisjon, eller hvor mange som antakelig må legges ned.

Grunnskole: Vi ser på hvor mange nye elever kommunen får, eller hvor mange færre det blir. Dette har også vesentlig økonomisk effekt.

Eldre: Blir det mange flere gamle over 80 år? Eldrebølgen slår veldig forskjellig inn i kommunene. Mange får færre gamle, noe som reduserer utgiftene men som også leder til nedgang i inntektene.

Sysselsetting

Innbyggere 25–66 år: Det er i denne aldersgruppa vi i hovedsak finner de som bidrar med skatteinntekter. Høy vekst her bør i utgangspunktet legge grunnlag for større vekst i skatteinntektene enn i andre kommuner.

Andel sysselsatte: Vi ser på hvor stor andel av den voksne befolkningen som faktisk er i arbeid. Her bruker vi data fra 2015 alene.

Økonomi

Korrigert netto driftsresultat: Hvordan kan vi forvente at driftsresultatet blir framover? Vi antar et godt resultat i 2016, som så faller ned mot et normalnivå fram til 2020. For hver enkelt kommune tar vi utgangspunkt i utviklingen de siste årene og framskriver denne trenden - men korrigerer ned i henhold til utviklingen i det nasjonale resultatet.

Netto lånegjeld: Vi framskriver mulig gjeldssituasjon gitt at kommunen fortsetter på omtrent samme spor som de siste årene. Normalt vil gjeldsveksten svinge mye år for år mellom kommunene, og denne indikatoren er spesielt usikker. En analyse av økonomien fra 2008 til 2015 viser at kommuner som hadde kraftig vekst i gjelda fram til 2011, sjelden fortsatte med samme vekst fram til 2015.

Disposisjonsfond: Erfaringsmessig er det lite oppmerksomhet i kommunestyret om bufferen i regnskapet. Vi anslår hvordan denne vil utvikle seg framover basert på historikken de siste årene. En alternativ metode ville være å bruke anslaget for korrigert netto driftsresultat.

Kostnadsnivå: Her bruker vi data for 2015 alene, hentet fra Kommunebarometeret. Hvis kostnadene korrigert for utgiftsbehovet er høye, er det et problem for kommunen – enten etterspørselen etter tjenestene synker eller øker. Er kostnadene lave vil det i utgangspunktet gi større handlingsrom enn gjennomsnittet når man for eksempel får en ny innbygger. Vi ser på nivået samlet innen sju ulike sektorer.

Korrigert inntekt: Her viser vi hvor store kommunens disponible inntekter er, etter at den skal ha gitt et standard tjenestetilbud. Vi har inkludert eiendomsskatt og utbytter. Kommuner med store verdier på bok har i realiteten større handlingsrom enn korrigert inntekt tilsier.