Flere rådmenn for sammenslåing

Andelen rådmenn som sier ja til sammenslåing med en eller flere nabokommuner har økt med ti prosentpoeng siden i fjor, viser Kommunal-Rapport.nos rådmannsundersøkelse. I 2014 og 2015 gikk seks av ti rådmenn inn for kommunesammenslåing. I årets undersøkelse, som ble gjennomført rett før sommerferien, har denne andelen økt til sju av ti rådmenn.

Litt færre rådmenn enn i fjor sier nei til sammenslåing - ned fra 12 til 10 prosent. Den største endringen finner vi i andelen rådmenn som svarer vet ikke. Den er redusert fra 28 til 21 prosent det siste året.

Hvorfor så mange rådmenn har beveget seg fra “vet ikke” til “ja” framkommer ikke direkte i undersøkelsen. En nærliggende forklaring er at kommunens utredning har gitt dem et bedre grunnlag for å ta stilling til sammenslåing. Flere kommunestyrer har tatt politisk stilling for sammenslåing, og det kan ha gjort det lettere for rådmannen å gå ut med sitt syn.

Rådmennenes begrunnelser

Rune Lødøen i Tinn kommune i Telemark er blant de rådmennene som fortsatt svarer “vet ikke”, men han heller i sine kommentarer mot et nei:

“Min kommune er på grunn av avstandar/geografi ein eigen bu- og arbeidsregion. Tinn må skape nærast 100 prosent av arbeidsplassar i eigen kommune. Vi fryktar samanslåing vil bety flytting av arbeidsplassar, og dermed vil også innbyggjarar flytte og lokalsamfunnet svekkast. Dessutan er det lite freistande for ein økonomisk veldriven kommune å slå seg saman med nabokommunar som er på grensa til å havne på Robek-lista. Faren er at ressursar blir flytta”. 

Stian Skjærvik i Hattfjelldal i Nordland sier nei til sammenslåing, og begrunner det slik:

“Dårligere tjenester til distriktene. Reformen er en sentraliseringsreform. Det blir en overvekt av politisk representasjon fra byene i bystyrene. I knappe tider taper distriktene i prioriteringen, noe som medfører sentralisering av tjenestene.”

Erling Sandnes i Flakstad i Lofoten sier ja til sammenslåing:

“Infrastrukturen i 2015 tilsier en annen organisering enn for 50 år siden. Det vil medføre sentralisering, men samtidig vil nye senter være relativt lett tilgjengelig.”

Siri Gauthun Kielland i Sørum i Akershus går inn for sammenslåing:

“Romerikskommunene har generelt grenser som ikke er hensiktsmessige i forhold til de utfordringer regionen står overfor på areal og transportsiden. Sørum med sine drøyt 17.000 innbyggere løser i dag mange oppgaver på tvers av kommunegrensene både gjennom IKS og vertskommuneløsninger. Dette er en styringsutfordring for kommunepolitikken i den forstand at det øker avstanden mellom tjenesteutøvelse og beslutningstaker og av den grunn avdemokratiserer kommunen.”

Øyvind Valen i Suldal i Rogaland ønsker større kommuner, men er bekymret for om det vil skje:

“For mange distriktskommunar har prosessen ikkje ført til særleg entusiasme for samanslåingar, og utan aktive politikarar og meiningsytrarar som går i front kan ikkje samanslåingar gjennomførast med ein viss grad av friviljugheit. Eg trur kommunar med 3-4.000 innbyggarar er for små til å få spesialiserte nok fagfolk. Innbyggarar flest vil nok ikkje merka dette, for dei basale tenestene innafor skule, barnehage, pleie og omsorg klarer små kommunar også levera bra.”

Større avstand til politikerne

Som vi skrev tidligere i dag, peker flest rådmenn (38 prosent) på bedre tjenester som den største gevinsten ved kommunesammenslåing. Mer effektiv kommunesektor (21 prosent) og lettere å rekruttere fagpersonell (15) trekkes også fram som gevinster. 11 prosent av rådmennene mener det er andre gevinster enn i våre svaralternativer, og mange peker i sine kommentarer på at rollen som samfunnsutvikler styrkes i en større kommune, og også mulighetene for helhetlig areal- og transportutvikling.

Vi har også spurt rådmennene hva de mener vil være den største negative effekten av kommunesammenslåing. Her svarer den klart største andelen, 42 prosent, økt avstand mellom folkevalgte og innbyggere. Den nest største gruppen (17 prosent) mener sammenslåing ikke vil ha noen negative effekter. En del (13 prosent) mener større driftsenheter er vanskeligere å styre. 14 prosent av rådmennene mener det er andre negative effekter enn i våre svaralternativ. Flere peker i sine kommentarer på store geografiske avstander og faren for sentralisering av tjenester og arbeidsplasser fra utkant til sentrum i nye store kommuner.