Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Her er begrunnelsene for tvang

27 kommuner blir til åtte ved hjelp av tvang. Kampfly, økonomi og fagmiljøer er noen av forklaringene. Her er begrunnelsene fra flertallspartiene på Stortinget.

Dette er kommunene som blir slått sammen av flertallet på Stortinget, og begrunnelsene fra Høyre, Venstre, KrF og Frp.

Indre Østfold: Spydeberg, Askim, Eidsberg og Hobøl. 38.300 innb.

Spydeberg kommune er en såkalt inneklemt kommune som forhindrer sammenslåing av Hobøl og Askim. Korte avstander, felles hovedfartsårer og høy integrering gjennom inn-og utpendling underbygger de tre kommunenes tilhørighet. Eidsberg har i senere tid meldt sin interesse for å bli med i en ny sammenslått kommune, men har møtt lite entusiasme fra de andre kommunene.

Nedre Romerike: Sørum, Skedsmo og Fet. 82.300 innb.

Her sperrer en kommune for to kommuner som ønsker sammenslåing i det som allerede er et integrert bo-og arbeidsmarked. En sammenslåing er viktig for å opprettholde gode velferdstjenester, spesielt i Fet kommune, som selv mener de ikke er storenok til å levere gode velferdstjenester i framtiden.

Lindesnes: Mandal, Marnardal og Lindesnes. 22.900 innb.

Lindesnes blokkerer i denne konstellasjonen for at de tre kommunene, som inngår i samme regionsamarbeid og er tett integrert, skal kunne slå seg sammen. Dette blir gjort på bakgrunn av en folkeavstemning hvor mindre enn halvparten av Lindesnes befolkning stemte, og et kommunestyrevedtak hvor flere begrunnet stemmen sin med referanse til folkeavstemningen. De samme kommunene gikk alle i 2015 inn for nye Lindesnes kommune.

Kristiansand: Søgne, Songdalen og Kristiansand. 106.900 innb.

Her sperrer Søgne for en kommunesammenslåing i et integrert bo-og arbeidsmarked. Dette er en utfordring spesielt for Songdalen som sliter med ustabil kommuneøkonomi som alenestående. Stortingsflertallet vil at innbyggerne også i framtiden kan sikres tilgang til gode kommunale tjenester på bakgrunn av en solid kommuneøkonomi. 

Sogn: Sogndal, Leikanger og Balestrand. 11.600 innb.

Alle kommunene gir uttrykk for at de har små og sårbare fagmiljø. Balestrand og Leikanger har svak økonomi. Leikanger vil stå alene, til tross for positivt vedtak om sammenslåing fra Sogndal og et flertall for sammenslåing under folkeavstemningen i Balestrand. Leikanger har flere statlige arbeidsplasser, og vil motta flere gjennom utflyttingsprosessen som nå pågår. I kommuner der det finnes et høyt antall statlige arbeidsplasser har Stortinget en spesiellinteresse av at de kommunene har solid økonomi og forutsetning for å levere gode kommunale tjenester.

Ålesund: Ørskog, Skodje, Haram, Sandøy og Ålesund. 64.500 innb.

Sandøy kommune er etter fylkesmannens mening for liten og sårbar til å kunne fortsette som egen kommune uten systematisk avlastning på kompetansekrevende oppgaver. Fylkesmannen mener Sandøy bør tilhøre samme framtidige kommune som Haram. Haram er en inneklemt kommune som hindrer en ny kommunesammenslåing i Ålesund-området. Haram har stor utpendling til Ålesund. Styringsretten brukes for å få på plass en ny kommune som er ønsket av Ålesund, Skodje, Sandøy og Ørskog.

Fosen: Bjugn og Ørland. 10.100 innb.

Med forbehold om at det fra Fosen-kommunene kommer forslag om en større kommune som inkluderer minimum Roan og Ørland, gjør Stortinget vedtak om sammenslåing mellom Ørland og Bjugn. På Fosen skal det nå gjøres en vurdering av en mer omfattende sammenslåingsløsning. Hvis dette ikke fører frem, slås Ørland og Bjugn sammen. Disse har begge sagt ja til sammenslåing, men uenighet rundt bl.a. kommunesenter har gjort at de ikke har kommet fram til en felles løsning. Statlig investering i ny kampflybase på Ørland gjør det nødvendig med en stabil og forutsigbar kommuneøkonomi som Ørland ikke kan levere alene.

Ytre Namdal: Nærøy, Vikna, Leka og Bindal. 11.600 innb.

Uten en ny kommune i Ytre Namdal vil både Leka og Bindal utgjøre sårbare kommuneøkonomier, både med tanke på tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse. Å beholde den nåværende kommunestrukturen i Ytre Namdal er ikke forsvarlig for Stortingsflertallet med tanke på ansvaret de bærer for at befolkningen i Ytre Namdal skal motta gode kommunale tjenester.