Utvalgsmedlemmer: Fortsatt altfor mange kommuner

Slik svarer tre av medlemmene i regjeringens eget ekspertutvalg på Kommunal Rapports spørsmål om å oppsummere denne runden av kommunereformen:

Lars-Erik Borge, leder av Senter for økonomisk forskning i Trondheim, medlem av ekspertutvalget: Mange er fortsatt for små

Hva er din kommentar til det som nærmest er det endelige resultatet av denne runden i kommunereformen?

Vi har fått et stort antall kommunesammenslåinger, men langt færre enn det som er nødvendig for å en kommunestruktur tilpasset dagens oppgaver og som legger til rette for ytterligere desentralisering av oppgaver. Mange kommuner vil fortsatt være for små til å bygge opp tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og i mange byområder vil fortsatt være dårlig samsvar mellom administrative grenser og bo- og arbeidsmarkedsområder.

Jan Tore Sanner sa til Kommunal Rapport at «vi har kommet lenger enn det jeg trodde var mulig da vi startet opp arbeidet». Er du enig?

Utsagnet kan tolkes som at Sanner ikke hadde store ambisjoner. Men bør kanskje heller tolkes som at resultatet ble bedre enn det kunne se ut til å bli tidligere i reformprosessen.

Åtte nye kommuner blir resultatet av Stortingets inngripen. Begrunnelsene er ulike. Hva synes du om «tvangsvedtaket» og begrunnelsene som blir brukt?

Det er positivt at flertall av partiene på Stortinget viser vilje til å bruke tvang. Men det er snakk om få tilfeller og de virker kanskje litt tilfeldig valgt i forhold til fylkesmennenes anbefalinger om tvang.

Er det andre kommuner du mener du burde vært omfattet av stortingsflertallets inngripen («tvang»)? Hvilke og hvorfor?

Som medlem av ekspertutvalget mener jeg fortsatt at det hadde vært ønskelig med ned mot 100 kommuner. Et noe større antall tvangssammenslåinger ville monnet lite i forhold til dette. For å komme ned mot 100 blir det en lang liste med tvangsvedtak. Noen eksempler på ønskete sammenslåinger fra mitt nærområde: (i) Trondheim-Klæbu-Malvik-Melhus-Skaun, (ii) Røros-Holtålen-Os i Hedmark, (iii) Tydal med færre enn 1000 innbyggere forblir egen kommune, men burde vært slått sammen med Selbu, Stjørdal og Meråker.

Sanner har understreket at reformen vil gå videre, med nye runder. Hvordan tror du dette vil skje?

Det er sannsynlig at det vil komme noen flere sammenslåinger etter hvert, men det er alt for optimistisk å tro at vi få en helhetlig reform uten at nasjonale politikere signaliserer utstrakt vilje til bruk av tvang. Erfaringer fra Norge, Danmark og Finland viser dette med all tydelighet. Ved å signalisere vilje til bruk av tvang, vil det også bli mer fart i de lokale prosessene.

Blir kommunestrukturen etter ditt skjønn mer helhetlig eller mer fragmentert etter denne runden i reformen?

Denne runden er et skritt i riktig retning, men det gjenstår mye både i distriktene og i byområdene.

Har du andre kommentarer?

Høyre var med å blokkere Arbeiderpartiets kommunereform på 1990-tallet, og nå har Arbeiderpartiet motarbeidet Sanners reform. Vi får neppe en enhetlig kommunereform før de to partiene finner sammen og viser vilje til å bruke tvang.

Bent Aslak Brandtzæg, forsker ved Telemarksforsking og medlem av ekspertutvalget: Letter ikke presset på generalistprinsippet

Hva er din kommentar til det som nærmest er det endelige resultatet av denne runden i kommunereformen?

Reduksjonen i antall kommuner er den største på over 50 år, og mange regioner har fått en mer framtidsrettet kommunestruktur. Omfanget av sammenslåinger er likevel beskjedent med tanke på å realisere kommunereformens mål om gode og likeverdige tjenester, bærekraftige og robuste kommuner, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrket lokaldemokrati.

Med 358 kommuner har vi fortsatt en uensartet kommunestruktur som i liten grad letter presset på generalistkommuneprinsippet. Etter denne runden av kommunereformen er det fortsatt mange småkommuner med små og sårbare fagmiljøer, og hvor befolkningsgrunnlaget i kommunene er for lite til å bygge opp tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på flere områder. Dette gjør det videre vanskelig å overføre større oppgaver til kommunene og redusere behovet for interkommunalt samarbeid, noe som vil være viktig for å styrke lokaldemokratiet. I forhold til helhetlig lokalpolitisk styring og kontroll, er det grenser for hvor omfattende det interkommunalt samarbeidet kan være før samarbeidsulempene blir større enn fordelene.

Man har foreløpig heller ikke klart løse alle utfordringene med uhensiktsmessige kommunegrenser som deler opp tettsteder og integrerte bo- og arbeidsmarkedsområder. Dette bidrar til at det i mange slike områder fremdeles vil være utfordrende å få til helhetlige og samordnete planer for arealbruk, næringsutvikling, boligområder, samferdsel, klima, miljø og beredskap.

Jan Tore Sanner sa til Kommunal Rapport at «vi har kommet lenger enn det jeg trodde var mulig da vi startet opp arbeidet». Er du enig?

Så lenge prosessen i hovedsak er basert på frivillighet, er jeg enig i det. Endringsprosesser er alltid krevende. Kommunesammenslåinger berører folks følelser og det er lettere å mobilisere mot endring enn for. I kommuner hvor man legger folkeavstemninger til grunn for sine vedtak, endes gjerne prosessen med skyttergravsdebatt for eller mot kommunesammenslåing, og man blir mindre opptatt av det framtidige utfordringsbildet og hva slags kommunestruktur som gir best mulig forutsetninger for å håndtere dette. At det har blitt så mange frivillige kommunesammenslåinger som det har blitt gjennom lokale prosesser, er slik sett også et uttrykk for at kommunestrukturen er moden for endring.

Som grunnlag for å bygge en ny kommune vil det være fordel med frivillighet, men all erfaring, både fra tidligere prosesser i Norge og andre land, tilsier at det er ikke er mulig å gjennomføre en gjennomgripende kommunereform kun basert på prosesser og beslutninger på kommunalt nivå. En slik reform krever klare overordnete rammer og tydelig statlig styring.

Åtte nye kommuner blir resultatet av Stortingets inngripen. Begrunnelsene er ulike. Hva synes du om «tvangsvedtaket» og begrunnelsene som blir brukt?

Vedtakene synes stort sett å være forankret i premissene for reformen, hvor det ble slått fast at det kunne åpnes for tvang i tilfeller hvor enkeltkommuner blokkerer for sammenslåingskonstellasjoner ønsket av flere kommuner. Unntaksbestemmelsen slik den er definert, er kun aktuell å bruke i et fåtall tilfeller, noe som gjør at det kan virke som Stortingets inngripen for noen få kommuner blir tilfeldig. Det er andre områder hvor kommunesammenslåing synes minst like fornuftig ut fra målsettingene med reformen.

Er det andre kommuner du mener du burde vært omfattet av stortingsflertallets inngripen («tvang»)? Hvilke og hvorfor?

I tillegg til de kommunene som Stortinget har slått sammen med tvang, er det også verdt å merke seg at det er over 50 kommuner spredt over hele landet som kan defineres som «ufrivillig alene». Dette er kommuner som har fattet vedtak om sammenslåing eller ønsket å forhandle om sammenslåing, men som har fått nei fra en eller flere nabokommuner. Flere av disse kommunene kan karakteriseres som regionsenterkommuner med stor innpendling fra mindre omkringliggende nabokommuner, og hvor det også gjerne er et betydelig interkommunalt samarbeid. Ut fra målene med reformen og kriteriene for god kommunestruktur, kunne det vært lagt mer vekt på utvikling av sterkere og mer funksjonelle regionsenterkommuner.

Sanner har understreket at reformen vil gå videre, med nye runder. Hvordan tror du dette vil skje?

Det er vanskelig å si så mye om hvordan reformen eventuelt blir videreført. Høstens valgresultat vil også ha betydning for dette. Uten sterkere statlige styringssignaler når det gjelder kommunesammenslåinger, er det sannsynlig at det vil komme en kommunesammenslåing nå og da, f.eks. når det oppstår kriser i enkeltkommuner. Det var situasjonen i noen av de frivillige sammenslåingene som ble gjennomført etter at frivillighetslinja ble innført i 1995. Det kan da ta mange tiår å få på plass en mer enhetlig kommunestruktur. Nye gulrøtter/mer pisk kan øke motivasjonen. Strammere nasjonal økonomi i årene som kommer kan presse fram kommunesammenslåinger. Dersom kommunene får overført oppgaver som en del kommuner er for små til håndtere på egen hånd, kan dette lokalt også utløse økt for behov kommunesammenslåinger. Dersom man skal ha en ny runde med kommunereform, og dersom det er ønskelig å gjennomføre denne innenfor et gitt tidsrom, vil staten i større grad måtte være mer tydelig på hva slags kommunestruktur landet trenger, og hvilke oppgaver som skal legges under folkevalgt styring på lokalt og regionalt nivå.

Blir kommunestrukturen etter ditt skjønn mer helhetlig eller mer fragmentert etter denne runden i reformen?

Selv om vi har fått færre kommuner etter denne runden av reformen, har vi fortsatt en fragmentert kommunestruktur. Variasjonen mellom kommunene i forhold til innbyggertall er like stor. Generalistkommuneprinsippet er under økt press. Sammenslåtte kommuner har forventninger om flere oppgaver, mens de minste kommunene setter begrensninger for hvilke oppgaver som kan overføres til kommunene og legges under lokalpolitisk styring og kontroll.

Terje P. Hagen, professor ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi på Universitetet i Oslo, medlem av ekspertutvalget: Etterlyser noe mer tvang

Hva er din kommentar til det som nærmest er det endelige resultatet av denne runden i kommunereformen?

Det skjer færre sammenslåinger enn jeg trodde da Ekspertutvalget ble nedsatt, men flere enn jeg trodde for ett år siden. Jeg betrakter Arbeiderpartiets uklarhet i saken som den viktigste årsak til at det ikke blir flere sammenslåinger. Det er imidlertid viktig å være klar over at nesten 40 prosent av kommunene i utgangspunktet har positive vedtak om sammenslåing.

Åtte nye kommuner blir resultatet av Stortingets inngripen. Begrunnelsene er ulike. Hva synes du om «tvangsvedtaket» og begrunnelsene som blir brukt?

Jeg har støttet frivillighetslinja, men mener dette er riktige vedtak. Jeg ville gått lengre i noen tilfeller. Det er flere områder der Stortinget bør gripe inn. Et eksempel fra mitt eget hjemfylke kan illustrere: Der bør Sula og Giske med i ‘nye’ Ålesund. Disse to kommunene tar i dag en vesentlig del av veksten i Ålesundsområdet og utgjør en del av et felles arbeidsmarked. Både planleggingshensyn og samordning av tjenesteproduksjonen er argumenter for sammenslåing.

Sanner har understreket at reformen vil gå videre, med nye runder. Hvordan tror du dette vil skje?

Det må gås en ny runde med både gulrot og pisk dersom en ønsker at kommunene skal være framtidige leverandører av velferdsgoder. Alternativet ser vi i Finland. Der trekkes nå hele helse- og omsorgssektoren ut av kommunene og organiseres sammen med sykehusene gjennom nye fylkeskommuner. Finland har som vi, slitt med kommunestrukturen i en årrekke. Det er et artig paradoks at det er det finske Senterpartiet som leder den finske reformprosessen.

Blir kommunestrukturen etter ditt skjønn mer helhetlig eller mer fragmentert etter denne runden i reformen?

Den blir mer helhetlig i deler av landet, særlig i vekstområdene.