Klima- og miljøminister Tine Sundtoft åpner Friluftslivets uke, som arrangeres av Norsk friluftsliv, ved Sognsvann i Oslo søndag ettermiddag. Til venstre generalsekretær i Norsk friluftsliv, Lasse Heimdal. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft åpner Friluftslivets uke, som arrangeres av Norsk friluftsliv, ved Sognsvann i Oslo søndag ettermiddag. Til venstre generalsekretær i Norsk friluftsliv, Lasse Heimdal. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Frykter å bli glemt i nye storkommuner

Kampen om ressursene i de nye storkommunene er i gang. Små lag og foreninger kan tape mot idretten og andre store organisasjoner, advares det.

Generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk friluftsliv mener idretten får en for stor del av de offentlige midlene i dag. I nye storkommuner er han bekymret for at skjevheten vil øke.

– Mange kommuner har idrettsråd, men de ivaretar organisasjonene i Norges idrettsforbund og har et sterkt fokus på haller og anlegg. Da havner andre lag og foreninger som driver med fysisk aktivitet, i glemmeboka – de som ønsker å fremme enkle tiltak som å rydde en sti eller utbedre en badestrand, mener han.

Heimdal ser positive sider ved reformene. Større kommuner og regioner kan for eksempel se viktige skog- og strandområder i sammenheng og ha mer kompetanse på saker som er viktige for organisasjonene. Men han er bekymret for at avstanden mellom lokalsamfunnet og kommuneadministrasjonen blir for stor.

– Dugnad og innsats i lokalmiljøet er avhengig av at det finnes lokale personer i kommunen som kjenner de lokale forholdene, sier Heimdal.

– Må dokumentere behov

Han er enig i at idretten bidrar til å fremme folkehelse, men advarer mot å glemme velforeningens og husmorlagets innsats på feltet.

– Det fins veldig mye godt arbeid som ikke har den samme røsten som idretten har, sier Heimdal, som etterlyser aktivitetsråd i kommunene.

Kommunikasjonssjef Niels Røine i Norges idrettsforbund (NIF) ser imidlertid ikke at kommunereformen i seg selv endrer kampen om ressursene.

– Alle de frivillige organisasjonene vil måtte kjempe om mulige ressurser. Arbeidet med å dokumentere behov er noe alle de frivillige organisasjonene fortsatt må fokusere på, sier han til NTB.

Mer til de ressurssterke?

Frivilligheten har mange ansikter. Det er fotballtrenere og hjelpekorps. Og det er jeger- og fiskerforeningen, ammehjelpen og historielaget. Fra kommunen ønsker de seg ikke bare penger, men også lokaler og annen hjelp.

Generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge ser det positive i at store kommuner kan ha fagpersoner som de frivillige kan dra nytte av. Men han er bekymret for at samarbeidet vil bli mer målstyrt, og at de minste vil tape.

– Når kommunene får signaler om at de skal samarbeide mer med frivilligheten er det en fare for at de går til de mest ressurssterke lokale aktørene. Det kan gi mer målstyring og strømlinjeforming av frivilligheten, sier han, og advarer mot å gjøre frivilligheten til et «kommunalt underbruk».

– Må se helheten

Det er forskjell på å samarbeide med Røde Kors om beredskapen i fjellet og legge til rette for lokale 4H-lag, påpeker Johnsen. Derfor oppfordrer han alle kommuner til å lage egne planer for å utvikle frivilligheten. De færreste kommuner har det i dag.

– Hvis man ikke ser helheten, ser man bare det som er stort og ressurssterkt. Det er større risiko for at det store mangfoldet og bredden forsvinner litt, sier han.

Mens temaer som barnevern og eldreomsorg blir hyppig diskutert når kommunesammenslåing er tema, har ikke organisasjonenes kår vært like høyt på agendaen. Det skaper bekymring, ifølge Johnsen.

Han tror samtidig at de tusenvis av lag og foreninger rundt om i norske bygder kan få enda større betydning i de store kommunene, fordi det er de som kan gi lokal tilknytning og identitet.