De mange hjemmesitterne bekymrer politikerne

Ved årets kommune- og fylkestingvalg var valgdeltakelsen på 60 og 55,8 prosent. Urovekkende lavt, mener en rekke stortingspolitikere, som debatterte saken tirsdag.

Hjemmesitterne utgjør det største partiet, med oppslutning på 40 prosent. Hva skyldes den manglende interessen for lokalvalg, og hva kan man gjøre med det? Frps Helge André Njåstad brakte spørsmålet opp i en interpellasjon.

– Å hegne om demokratiet vårt er et ansvar som vi alle har. Det gjelder oss som er folkevalgte, men folk flest har også etter mitt syn et ansvar for å bruke stemmeretten, sa Njåstad.

Felles valgdag

Frp vil drøfte om stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg skal få felles valgdag. Fordelen er at interessen rundt valget blir større, ulempen at lokale saker risikerer å komme i skyggen av rikspolitikken. I tillegg er det uheldig at unge blir opptil 21 år gamle før de kan stemme i sitt første valg.

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) vektlegger disse argumentene for at felles valgdag ikke er veien å gå.

– Interessen for lokaldemokratiet og lokalpolitikken vises best når valgene holdes på ulike tidspunkt, sier han. Også Senterpartiet og Venstre mener felles valgdag er en dårlig idé.

Stemmerett for 16- og 17-åringer, elektronisk stemmegivning og bringe tilbake muligheten for å stryke kandidater på stemmeseddelen ble diskutert.

Lavere enn våre naboland

Arbeiderpartiets Martin Kolberg mener mange nordmenn ikke engasjerer seg særlig fordi de har en oppfatning av at «Det går jo bra uansett.»

– Man oppfatter at ulikhetene i politikken lokalt er vanskelige å få tak i. Det er opp til de politiske partiene og våre gode kolleger i kommunene å bidra til å gjøre kommunepolitikken mer politisk, mener han.

Norge ligger midt i sjiktet i valgdeltakelse i europeisk sammenheng. Sverige, som har felles valgdag, ligger på rundt 80 prosent. I Danmark, som gjennomfører valg på omtrent samme måte som Norge, ligger andelen om lag 7 prosent høyere enn hos oss.

(©NTB)