Frø og post på biblioteket

En av de mer originale vriene står Torshov filial av Deichmanske bibliotek i Oslo for. Filialen åpnet som den første i landet i mars et eget frøbibliotek. Her kan brukerne låne frø på våren for så å høste frø fra plantene som dyrkes, og levere disse tilbake til biblioteket.

– Tiltaket har vært veldig vellykket. Til nå har vi lånt ut 700-800 frøposer, og kan også tilby dyrkekurs, sier avdelingsleder Ingvild Falck ved Deichmanske bibliotek, Torshov.

I USA finnes det flere hundre slike frøbibliotek.

– Frøbiblioteket er et tilbud for urbane hobbygartnere, enten man har en potte på balkongen, en dyrkingskasse, parsell eller hage, forteller Elin Wyller i miljøgruppa Omstilling Sagene, som samarbeider med biblioteket om prosjektet.

Frøbiblioteket består foreløpig av 15 sorter, blant dem sukkererter, salat, rucola og kornblomster, går det fram av bibliotekets nettside.

Postprotester

I Hobøl i Østfold skal det bli post i biblioteket. Nyheten har fått både Bibliotekarforbundet og Norsk bibliotekforening til å reagere. I en felles uttalelse skriver de at kommunens vedtak vitner «både om en mangel på respekt og forståelse av hvilke kvalifikasjoner bibliotekarer besitter. Bibliotekarer har kompetanse på mange områder, men en spagat mellom å betjene postkunder og bibliotekbrukere vil gi dårligere service».

Også i Heggedal i Asker kan det blir aktuelt med post i bibliotek, skriver Budstikka.

Biblioteket på Bøler i Oslo har stor suksess med sjakkurs for innvandrere, i Bergen bibliotek har en språkkafé vært en kjempesuksess. Andre bibliotek kan tilby utlån av skiutstyr.

– Hvor mye kan egentlig bibliotekene drive med før det går ut over kjernevirksomheten?

– Det viktige er måten det gjøres på, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Kan gi muskler

Nasjonalbibliotekaren sier at dersom biblioteket slutter med sine kjerneområder, får mindre ressurser til å formidle litteratur og kunnskap og mindre ressurser til bokhyller og arrangementer, og isteden blir postkontor eller frøbank, så er det farlig.

– Hvis den fantastiske følelsen du får når du kommer inn på et bibliotek, av at dette er et kunnskapssenter og en kulturplass, går tapt, og du i stedet får følelsen av å komme inn på et postkontor med bokhylle, så er vi på ville veier, sier Myhre.

Men du kan også snu det, mener han:

– Nye aktiviteter kan også være det som trekker nye folk til kunnskap og kultur, og det som gir biblioteket muskler til å formidle samlingen aktivt. Går det ikke på bekostning av kjerneområdene, kan det være kjempebra og en riktig vei å gå, sier nasjonalbibliotekaren til NTB.

Myhre sier at det er viktig at bibliotekene gjør forskjellige ting.

– Det er ikke slik at når et bibliotek begynner med frøutlån eller skiutlån, så bør alle gjøre det. Ulike aktiviteter tilpasset det enkelte bibliotek er bra, det skal vi ikke være redd for. Men dersom vi sier at alle bibliotek må ha utlån av frø, ski eller ha postkontor, da er det grunn til å bli redd, sier Myhre.

– Men er det da ingen grenser for hva bibliotekene kan drive med?

– Det finnes mange grenser. Det aller meste driver jo ikke bibliotekene med, sier Aslak Sira Myhre.

(©NTB)