Lærerne krever færre undervisningstimer

Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Splid om lærerens arbeidstidsbestemmelser skapte storstreik i 2014. Nå er det klart for nye forhandlinger om det betente spørsmålet.
Forhandlingene om lærernes arbeidstidsavtale startet i dag. Fra venstre: Solveig Hvidsten Dahl fra Skolelederforbundet, Otto Kristiansen fra Norsk Lektorlag (bak), Tor Arne Gangsø fra KS, Steffen Handal fra Utdanningsforbundet, Torhild S. Johannessen fra Delta og Anne Finborud fra Skolenes landsforbund.Foto: KS

Drøyt tre år har gått siden Skole-Norge ble rammet av en landsomfattende streik i hele 59 dager. Høsten 2014 streiket på det meste nær 8.000 lærere ved 200 skoler, noe som rammet rundt 100.000 elever

Lærerorganisasjonene og arbeidsgiver KS kom til en løsning til slutt, men nå løper den fireårige avtalen mot slutten, og lærernes arbeidstid skal igjen på forhandlingsbordet. Torsdag formiddag ble forhandlingene formelt åpnet ved overlevering av krav fra lærerorganisasjonen og et første tilbud fra KS.

Hvor mye tid lærerne må oppholde seg på skolen var kjernen i konflikten i 2014. KS ønsket at lærerne skal være mer til stede på skolen for å styrke samarbeidet og fagmiljøet og for å gi større mulighet for å utøve ledelse, mens lærerne krevde økt tillit og frihet til å gjøre jobben sin. Det samme spørsmålet vil bli sentralt i de kommende forhandlingene.

KS savner lærerne på skolen

I sitt tilbud skriver KS at deres mål med forhandlingene er å få en arbeidstidsavtale som «skal støtte opp under og bidra til lærerfellesskapet og profesjonsutvikling, delingskultur og fagfellesskap, slik at elevene får mest mulig læringsutbytte».

Arbeidstidsavtalen må sikre tid til kjerneoppgavene, både individuelt og kollektivt, og samtidig gi lokalt handlingsrom til å videreutvikle skolen i henhold til nasjonale og lokale mål, mener KS. Den må “stimulere til alternative måter å organisere arbeidstiden på, tilpasset lokale behov (…)”.

I et intervju med Kommunal Rapport for to uker siden uttalte forhandlingsleder for KS, Tore Arne Gangsø, at KS ikke er fornøyd med utviklingen i lærernes tilstedeværelse på skolen siden 2014.

– Nei, vi er ikke det. Våre undersøkelser viser at det har blitt ført gode samtaler lokalt, men det er veldig få eksempler på at de lokale forhandlingene har ført til forandringer i avtaleverket og tilstedeværelsen, uttalte Gangsø, som er områdedirektør for arbeidsliv i KS, til avisen.

2 minutter per elev

Hovedkravet fra Utdanningsforbundet, som organiserer brorparten av landets lærere, er en reduksjon i undervisningstid for lærerne, og særlig for kontaktlærerne.

Forbundet viser til en undersøkelse tidligere i år, der 60 prosent av lærerne har svart at de har fått mindre tid til å følge opp hver elev de siste tre årene.

– Kontaktlærerne har i dag 45 minutter redusert undervisningstid per klasse. Om det er 23 elever i klassen, betyr det at læreren bare har to minutter per elev. Det er opplagt at dette er for lite. Kontaktlæreren trenger mer tid til å støtte elevene i deres sosiale og emosjonelle utvikling, skape et trygt klassemiljø og et godt samarbeid med foreldrene, sier forbundsleder Steffen Handal til NTB.

Utdanningsforbundets andre hovedkrav er at dagens tredeling av arbeidstiden blir opprettholdt, med en deling mellom undervisningstid, tid til kollektivt for- og etterarbeid og tid til individuelt for- og etterarbeid.

Utdanningsforbundet krever også en bedre bruk av fellestiden enn i dag. Lærerne mener for mye av tiden som brukes sammen på skolen i dag, ikke er relevant for fag, undervisning og oppfølging av elevene.

Innspurt i desember

Streiken i 2014 kom etter at Utdanningsforbundets medlemmer sa nei til en avtale som forbundsledelsen i utgangspunktet hadde anbefalt. I år har forbundet gjennomført en større høringsrunde for å skaffe oversikt over medlemmenes ønsker og prioriteringer, opplyser Handal.

En partssammensatt arbeidsgruppe, med representanter fra KS, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund, Norsk Lektorlag og Skolelederforbundet, skal nå jobbe sammen fram til de reelle forhandlingene starter.

- Arbeidsgruppen skal finne mulighetsrommet i kravene og tilbudet som er kommet på bordet. Forhandlingsederne vil ha kontakt med dem uderveis, før vi tar sikte på å starte forhandlinger 1. desember, sier KS’ forhandlingsleder, arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø. 

Kommer ikke partene til enighet, kan forhandlingene fortsette inn i tariffoppgjøret til våren.

- Jeg opplever at det er et godt forhandlingsklima mellom partene. Det er vilje til å finne løsninger til beste for skole, sier Gangsø.

Forhandlingene gjelder skolene i alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, med unntak av Oslo, som er et eget tariffområde. Her starter forhandlingene først i mars. Nye arbeidstidsbestemmelser skal etter planen tre i kraft ved skoleårets start neste høst.

Saken er oppdatert. Red.

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.