I dag kan man finne ut hvem som eier aksjer på nettsteder som dette, men det er ikke sikkert at det blir slik i framtida, skriver Ole Petter Pedersen og Vegard Venli.
I dag kan man finne ut hvem som eier aksjer på nettsteder som dette, men det er ikke sikkert at det blir slik i framtida, skriver Ole Petter Pedersen og Vegard Venli.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Innsynskampen er ikke over

Vi må fortsatt kjempe for å beholde den rettmessige åpenheten om hvem som eier aksjer.

I dag er det enkelt å sjekke om ordføreren i din hjemkommune eier aksjer, på nettsteder som aksjonærregisteret.no eller aksjeeiere.no. At det forblir slik i framtiden, er ingen selvfølge.

Aksjonærdata er opplysninger av stor betydning for å sikre et velfungerende demokrati.

Nettstedene bygger på et innsyn i data som myndighetene har gått svært langt for å holde hemmelig, i strid med lovverket. Myndighetene ønsker likevel å begrense innsynet.

Flere års kamp

En av oss ble nylig belønnet med «Den store journalistprisen» for Kommunal Rapports flere år lange kamp for å få utlevert data fra Skatteetatens aksjonærregister. Det er disse dataene, som består av helt ordinære offentlige opplysninger, folk nå kan søke i. På seks måneder har ca. 200 nyhetsartikler blitt publisert med disse dataene som kilde.

Dagbladet har rettet søkelyset mot stortingspolitikere og lokalpolitikere i Oslo som har unnlatt å rapportere til sine egne oversikter over sideinteresser.

Teknisk Ukeblad brukte innsynet til å dokumentere at en ansatt i Statens vegvesen eier aksjer for over 1 million kroner i et selskap han hadde ansvar for å følge opp på vegne av arbeidsgiveren.

Vi i Kommunal Rapport har dokumentert hvordan flere ordførere eier aksjer i selskaper som har fakturert kommunen de er tillitsvalgt i, for millioner av kroner.

Aksjonærdata er opplysninger av stor betydning for å sikre et velfungerende demokrati.

Da lover det godt at Stortinget har vedtatt at regjeringen må «iverksette tiltak for å sikre bedre tilgang på informasjon om eiere av aksjeselskaper, både sammenliknet med informasjonen i dagens aksjeeierbøker og med opplysningene i Skattedirektoratets aksjonærregister». Dette er et viktig vedtak som baner vei for mer vesentlig journalistikk.

Bindinger og eierinteresser

Et åpent aksjonærregister er et demokratisk gode som i seg selv virker preventivt mot bindinger og eierinteresser som ikke tåler dagens lys. Det er også en forutsetning for at journalister og folk flest kan debattere både legitime og illegitime forhold rundt eierskap.

Pressen trenger publikums øyne og ører for å avdekke forhold av vesentlig betydning.

Før jul tok regjeringen til orde for en løsning der dataene igjen skal unntas offentlighet, og der man først må identifisere seg for myndighetene før man får gjøre enkeltsøk. Dette for at aksjonærene skal kunne varsles om hvem som har søkt på dem. Altså et register over borgere som legitimt ønsker innsyn i offentlige opplysninger.

Tittelen på regjeringens forslag? «Økt åpenhet om informasjon om eiere i aksjeselskaper.» Det lover ikke bra.

Pressen trenger publikums øyne og ører for å avdekke forhold av vesentlig betydning. Da må ikke terskelen heves for at folk helt legitimt skal kunne søke opp hvilke aksjer ordføreren i hjemkommunen eier. Vi i pressen ønsker også i framtiden et rikt tilfang av tips om for eksempel inhabilitet eller andre forhold vi bør rette søkelyset mot. Derfor forventer vi også at Stortingets gode vedtak blir fulgt – med de forutsetningene Stortinget la til grunn.