Kommunene må legge til rette for videreutdanning

Over 10.000 lærere har søkt om videreutdanning innenfor strategien «Kompetanse for kvalitet». Kommuner og fylkeskommuner har godkjent drøyt 6.500 søknader. Dette viser at både lærerne og kommunene ønsker og ser behovet for videreutdanning. Utfordringen er altså ikke å fylle studieplasser.

Fra inneværende skoleår er det nye kompetansekrav for å kunne undervise i fagene norsk, matematikk og engelsk. Kommunene har ti år på seg til å sørge for at lærerne får nødvendig videreutdanning til å fylle disse kravene.

KS mener det er to ting som er viktig i denne perioden. Det ene er at videreutdanningstilbudene har høy kvalitet, er riktig dimensjonert og tilpasset regionale behov. I arbeidet med strategien «Kompetanse for kvalitet» er KS opptatt av at kommunene må få oversikt over behovet for videreutdanning og i samarbeid med «sine» høyskoler og universiteter utvikle lokale og regionale tilbud.

Slike tilbud kan gjøre at flere lærere på samme skole, i samme kommune og i samme region kan ta videreutdanning samtidig. Dette kan bidra til å utvikle faglige fellesskap på den enkelte skole og mellom skoler i samme kommune og region. Dermed vil det bli lettere å ta i bruk ny kunnskap til skolen og elevenes beste. Ikke minst kan dette bidra til at enda flere lærere kan få videreutdanning raskere.

Utvikling av regionale tilbud vil utnytte både læreres og kommuners ressurser på en bedre måte. I skoleåret 2013–2014 brukte kommunene omkring 500 millioner kroner til videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet». Mesteparten av pengene gikk til å dekke reise og opphold for lærere. Lokale og regionale tilbud vil kunne redusere kostnadene betraktelig.

Videreutdanningene kan også foregå via nettet med lokale samlinger. Lokale og regionale avtaler mellom kommuner og høyskoler og universiteter om videreutdanning vil igjen kunne bidra til at kommunene ser seg råd til at flere lærere får videreutdanning, og at gjennomføringstakten økes.

Det andre som er viktig, er at kommunene utnytter handlingsrommet på ti år til å lage gode planer for hvordan nødvendig videreutdanning av lærere kan gjennomføres samtidig med at elevene får god undervisning og har en trygg skolehverdag. Kommunene skal ha systemer og planer for nødvendig kompetanseutvikling.

KS har allerede laget et enkelt kartleggingsverktøy slik at skoler og kommuner kan få oversikt over kompetansebehovet i forhold til de nye kompetansekravene.

Mange lærere er usikre på framtida: Får de fortsette å undervise i fag og klasser de allerede underviser i, når får de videreutdanning og hva skjer hvis de bytter arbeidssted?

Dette er bekymringer skoleledere og kommunene som skoleeiere og arbeidsgivere, må ta på alvor. For KS handler det om god ledelse av både kartleggingsprosesser, planlegging og gjennomføring av videreutdanning på den enkelte skole og i den enkelte kommune. Involvering av lærerne og de ansattes organisasjoner er avgjørende for et godt resultat. 

Bedre ressursutnyttelse, tettere kontakt med lærerutdanningen og å gjøre den enkelte lærers videreutdanning til en del av skolens organisasjonslæring – det kan bli rene kinderegget. Resultatet vil være at flere lærere sitter med nødvendig og riktig kompetanse i god tid før 2025.