Regjeringens største flopp

I 2014 ble ny kommunereform presentert, med fokus på lokaldemokrati, mindre byråkrati og bedre tjenester.

Politikere og ansatte i kommunene har siden brukt flerfoldige timer og millioner på kommunereformen. Intensjonsavtaler er skrevet, avtaler som kan vise seg å være av liten verdi ved kommunesammenslåing. Visjonene og intensjonene i reformen er gode. Likevel spør jeg om reformen som var helt topp, blir regjeringens største flopp?

Høsten 2015 sa statsministeren at vi må ha færre enn 400 kommuner – et meget forsiktig anslag. Var det statsministerens første erkjennelse på en flopp? Skal kommunereformens intensjoner nås, må antall kommuner være betraktelig mindre.

Søknader fra januar viser at elleve av landets 428 kommuner skal slå seg sammen. Det blir fem færre kommuner. Det er interessant at ni av de elleve kommunene ligger i Vestfold, Norges nest minste og tredje tettest befolkete fylke, med på langt nær like store geografiske utfordringer som Nord-Norge.

Med 34 prosent av fastlandsarealet og 9,4 prosent av befolkningen er det i Nord-Norge store geografiske utfordringer med kommunesammenslåinger, men det er langt fra umulig. Det er kanskje en enda større nødvendighet for å sikre kvalifiserte tjenester i framtiden.

Kommunene er de siste årene vist en tillitserklæring fra staten ved at oppgaver blir overført kommunene. Det er naivt å tro at små kommuner klarer å inneha samme nødvendige og spesialiserte tjenestetilbudet som store. Vi ser det i dag. I framtiden vil forskjellene bli enda større.

Tidligere så nord mot sør. Dette har endret seg. Norges inntekter og velferd vil være avhengig av verdiskapningen i nord. Mer robuste kommuner vil gi større påvirkning på bestemmelsene i sør. Større kommuner vil kunne sikre bedre arealplanlegging og tilrettelegging for gode transportløsninger. Det er nødvendig.

Det er skremmende å lese at kvalitet i tjenestetilbudet og mer makt er blitt til nasjonalromantiske diskusjoner. Kommuneidentitet er viktig, men kommunereformens hovedfokus er ikke dette. Lokalpolitikere bør kjenne sin besøkelsestid. Frykten for forandring virker hindrende på behovet for å tenke framover.

25. april ble kalt supermandagen på grunn av folkeavstemninger i 23 kommuner. Det ble heller en blåmandag for regjeringen. Det er i utgangspunktet regjeringens farge, men i denne sammenhengen ønsket de grønt lys fra befolkningen for sammenslåing. Slik gikk det ikke. Vi lever i et konformt samfunn. Resultatet fra blåmandagen vil trolig bli førende for resterende folkeavstemninger.

Regjeringens visjon om robuste kommuner er god. Likevel troner den norske folkesjela høyere enn trusselen om mindre penger. Kommunesammenslåing er frontet som et frivillig valg. Hvor frivillig det blir, vil tiden vise. Regjeringen har ventet med de økonomiske konsekvensene til det gjenstår to måneder. Det er et bevist politisk valg og et uredelig valg.

Hadde regjeringen vært sitt ansvar bevisst, skulle de i større grad styrt kommunesammenslåingene. Kommunereformen er ikke ment som et middel for å endre Norge, den skal møte et endret Norge.

1. juli 2016 vil vi ikke se store endringer i kommunegrenser. Det vil være mange små kommuner som skal løse de samme og nye oppgaver, men med mindre penger.

Når nedturen er et faktum, har regjeringen tre alternativer: Skrinlegge kommunesammenslåing, starte en ny medbestemmelsesprosess eller gå offensivt til verks med å styre kommunestrukturen.

Mener regjeringen noe med intensjonene og visjonene i reformen, velges alternativ tre. Er robuste kommuner det som skal til for å møte et endret Norge, må endringene gjøres. Regjeringen må ta styringen og ikke gjemme seg bak trusselen om mindre penger og samtidig snakke om frivillighet.

Velges andre alternativer, ser vi en defensiv regjering som ikke tror på sin egen reform. Konsekvensen blir en kommunestruktur som i dag. Oppgavene skal løses, men kvaliteten i tjenestetilbudene blir ulik, avhengig av hvor du bor. Kommunereformen er i fare for å bli sett på som et mislyktes og meget kostbart prosjekt.

Kjære regjering! Barack Obama sa: «Vi kom ikke hit for å frykte framtiden. Vi kom for å forme den». Dere er valgt til å forme Norge i dag og i framtiden. Med kunnskap og kompetanse må dere styre Norge i den retningen dere mener er riktig. Er store kommuner det som skal til for å løse utfordringene, så gjør endringene. Start med et blankt norgeskart og tegn opp nye kommunegrenser og regioner. Dere har folkets tillit. Dere er valgt til å styre Norge.