Et pustehull, et fredens sted som kan gi hvile og ro, kan være en viktig funksjon for «Frivillighetens Hus», mener Tellef Raustøl. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Et pustehull, et fredens sted som kan gi hvile og ro, kan være en viktig funksjon for «Frivillighetens Hus», mener Tellef Raustøl. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Vi trenger flere «Frivillighetens Hus»

Flere av landets 450 frivilligsentraler bør utvikles til «Frivillighetens Hus» og få en rolle i folkehelsearbeidet.

«Frivillighetens Hus» er etablert flere steder, og andre snuser på å etablere. I dag er «Frivillighetens Hus» stedet hvor lag og organisasjoner samarbeider om økonomi, ledelse, aktiviteter og lokaler. På noen steder er det koplinger til stedets frivilligsentral. Lederen er ofte motor i utviklingen.

I dag synes det å være mangel på sammenheng mellom folkehelsesatsingen i kommunene og frivilligsentralene.

«Frivillighetens Hus» er en effekt av frivillighetsstrategier fra 1970- og 1980-tallet med ideologisk velvilje til politisk prioritering på 2000-tallet. Slike hus er blant annet etablert i Sykkylven, Ålesund, Askim, Kirkenær, Asker og Hokksund.

Det er fire grunner til at slik utvikling bør skje.

I dag synes det å være mangel på sammenheng mellom folkehelsesatsingen i kommunene og frivilligsentralene. Folkehelsearbeidet med satsingen på frivillighet og pårørende er i ferd med å overta hegemoniet. Er frivilligsentralene oversett og glemt?

Frivilligsentralene er hybride løsninger som faller mellom to stoler. Halvparten er privat eid, den andre delen kommunalt. Flere og ulike grupper har forskjellige oppfatninger om hvordan frivilligsentralene bør organiseres. Fortolkninger og meninger er mange.

Det finnes mange og ulike typer «hus»: Kunnskapsbyens Hus, Kirkens Hus og Idrettens Hus. Landets helsehus samler helsetjenester i ett bygg for å skape større fagmiljøer og redusere driftskostnader.

Statsråd Bent Høie inviterer til Helsekonferansen 2016. Hovedtema er «pasientens helsetjeneste i praksis». Verktøyene som deltakerne skal lære mer om, er team, kompetanse, kvalitet, mestring og IKT. Bruk av frivillige har ikke fått plass i statsrådens verktøykasse.

Nå må frivillige inviteres inn i arbeidet med å realisere pasientens helsetjeneste: Rollen som frivillig må utformes og konkretiseres i et samspill mellom helsevesenets og sivilsamfunnets aktører. «Frivillighetens Hus» bør bli arenaen for slikt utviklingsarbeid. I vrimmelen av aktiviteter og oppgaver kan dette bli en verdifull faglig utfordring for «Frivillighetens Hus».

«Frivillighetens Hus» bør også bli et virkemiddel i arbeidet med å utvikle byer, steder og nabolag. Tenk på alle lokaler som er ledige på gateplan, i kjøpesentre og handelshus.

«Frivillighetens Hus» kan bli de nye møteplassene. Inspirert av sosiolog Ray Oldenburg kan «Frivillighetens Hus» bli «third places» eller great good places» – stedet hvor folk kan legge bort sine bekymringer og glede seg over fellesskap med andre.

Third places er steder som verken er knyttet til jobb/skole eller hjem, men som folk likevel føler en tilhørighet til. Slike tredjeplasser kan være biblioteket, matvarebutikken, kirken eller en lokal forening.

Ifølge Oldenburg er slike «tredjeplasser» steder du deltar i av egen fri vilje. Samværet er uformelt. Deltakelsen skaper overskudd når det gjelder utfordringer på jobb/skole og hjemmesituasjon. Third place er stedets sosiale hjerteslag og lokale arenaer for demokrati og medvirkning.

I Sandnes er det et spisested som heter BÅDEOG. Dette er både et hus med mange rom og en måte å tenke på:

  • At mennesket alltid er mer enn bare en ting.

  • At vi både kan være unike og alminnelige samtidig.

  • At skillet mellom godt og vondt går gjennom oss og ikke mellom oss.

Høyskoler, universiteter, sykehus og andrehelseinstitusjoner har et stille rom. Det er ingen stille rom i helsehus. Men det begynner å avtegne seg slike løsninger på «Frivillighetens Hus».

Norges Handelshøyskole presenterer sitt stille rom slik: Trenger du et sted å trekke deg tilbake i en travel hverdag? Et sted å samle tankene dine? Det stille rommet er til for en pause, for å sortere inntrykk eller for å ha et sted hvor ingen krever noe av deg.

Et pustehull, et fredens sted som kan gi hvile, ro og anledning til å reflektere over hverdagens utfordringer og gleder, kan være en viktig funksjon for «Frivillighetens Hus».

«Frivillighetens Hus» er skapt av frivillighetsbølgen på 70- og 80-tallet. Vekkelsesbølger (1800–1900) skapte bedehusene. De overtok husmøtenes funksjon. Behovet for egne forsamlingshus vokste fram. Arbeiderbevegelsen skapte Folkets Hus. Den voksende arbeiderbevegelsen trengte steder å ha møter og arrangementer. Både på 1950-tallet og i samhandlingsreformen ble helsehus introdusert som et virkemiddel for å regulere offentlige legers praksis.

Nå handler det om å ta tak i frivillighetsbølgen som vokser. Begrunnelser og funksjoner for huset må konkretiseres og avtegnes. Jeg har nevnt noen momenter. Mulighetene er mange. Nå handler det  om å gå videre.