Nav Oppland diskuterer med kommunene hvordan de skal videreutvikle Nav for å møte utfordringene med kompetente fagmiljøer og ressurseffektive løsninger. Illustrasjonsfoto: Patrick da Silva Sæther
Nav Oppland diskuterer med kommunene hvordan de skal videreutvikle Nav for å møte utfordringene med kompetente fagmiljøer og ressurseffektive løsninger. Illustrasjonsfoto: Patrick da Silva Sæther
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Nav i en ny tid

Omgivelsene endrer seg, og det betyr at Nav må justere kursen.

Dyp brukerinnsikt og forståelse av arbeidslivets dynamikk er avgjørende i utviklingen av nye løsninger.

En økende befolkningsvekst med flere eldre per arbeidstaker, en krevende innvandrings- og flyktningsituasjon, økt ledighet i deler av landet og flere med svake grunnleggende ferdigheter og sammensatte helseproblemer, er kjente utviklingstrekk i samfunnet.

Arbeidslivet er blitt mer komplisert, og etterspørselen etter arbeidskraft uten fullført utdanning blir stadig mindre. Dagens organisering av Nav i Oppland løser ikke morgendagens utfordringer. Vi må ruste oss for en ny tid.

Stortingsmeldingen om Nav

Den nylig fremlagte stortingsmeldingen «NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet», angir retningen for hvordan vi kan møte endringene. Den forteller oss hvordan regjeringen ønsker at vi skal arbeide videre med utviklingen av Nav for å demme opp for et stadig økende utenforskap i samfunnet vårt.

Vi trenger flere hender i arbeid, både for å sikre bærekraften i velferdssystemet og for å lykkes med omstillingen Norge er inne i. I meldingen trekker regjeringen frem behovet for større og mer robuste fagmiljøer i Nav-kontorene.

Flere selvbetjeningsløsninger må utarbeides, og flere brukermøter må skje digitalt.

Vi må ha tettere kontakt med arbeidsgiverne, og vi må frigjøre ressurser til arbeidsrettet oppfølging. I dette arbeidet skal Nav-kontorene gis større myndighet og handlefrihet til å løse sine oppgaver.

Forskning og utvikling

Akkurat nå pågår det nærmere 40 ulike utviklingsprosjekter i Nav. Fellestrekkene i de tilfellene vi lykkes med å få brukerne tilbake i arbeid, er tett og individuell oppfølging og et godt samarbeid med næringslivet. Samarbeid med forskere, universiteter og høyskoler er avgjørende for at vi skal lykkes med videreutviklingen av Nav.

Løsningene på hvordan vi skal klare å opprettholde velferdsordningene er flere. Men én ting er sikkert: Skal vi klare det, må en stor andel av befolkningen være i arbeid.

Vi er opptatt av å forstå brukernes behov og adferd, hva de ønsker, hvor de ønsker tjenester levert og faktisk hvordan de bruker tjenestene. Dyp brukerinnsikt og forståelse av arbeidslivets dynamikk er avgjørende i utviklingen av nye løsninger.

Digitalisering og selvbetjening

En rekke personer som registrerer seg som arbeidssøkere via våre nettsider, kommer i stor grad tilbake til arbeidslivet uten nevneverdig bistand fra Nav utover den hjelpen de finner på nav.no. Navs tjenester er differensierte, slik at de brukerne som har størst behov for støtte skal få det. Skal vi kunne hjelpe disse, må vi samtidig legge opp til at flere av våre brukere i større grad skal kunne finne svar på sine spørsmål, sende sine søknader, se status i sin sak og kommunisere med oss digitalt på nav.no.

I 2015 var det 19 millioner som logget seg på nav.no. Brukerne ringte oss 6 millioner ganger, og vi mottok mer enn 400.000 digitale søknader. I tillegg ble det sendt over 300.000 digitale meldinger mellom oss og brukerne våre.

Arbeidet med disse tjenestene hadde ikke vært mulig uten kunnskap og innsikt i brukernes behov og adferd. Brukerne av Nav har aldri vært mer fornøyd enn nå. Digitale løsninger gir dem mer hjelp og større trygghet. Nav får færre spørsmål om utfylling, og søknadene kommer inn mer komplette. Dette gjør at Nav-kontorene kan bruke mer tid til dem som trenger vår bistand mest.

Arbeidsrettet oppfølging

Som nevnt kommer veldig mange tilbake i arbeid på egen hånd, noen med enkel hjelp fra Nav, gjerne bare digitalt. Slik ønsker vi at det skal være.

Samtidig er det mange som av ulike årsaker sliter med å komme ut i arbeidslivet, og som må ha en mer omfattende bistand fra Nav. Tett og god oppfølging krever tid og kompetanse. Tiden til våre veiledere skal i enda større grad brukes til å motivere og kvalifisere brukerne til arbeid, ikke på oppgaver som kan løses gjennom digitalisering og selvbetjening.

Dreiningen mot arbeid i alle deler av Nav medfører at våre ansatte oftere er i møter med arbeidsgivere, følger opp flere brukere ute på arbeidsplassene og samarbeider tettere med andre aktører i regionene. De er generelt mer på farten for å løse samfunnsoppdraget vårt.

Videreutvikling av Nav-kontoret

I takt med at arbeidsmønsteret endrer seg, blir den tradisjonelle kontorplassen ikke lenger det eneste stedet vi utfører oppgavene våre. For å møte denne utviklingen, arbeider vi i disse dager med å utvikle en moderne digital arbeidsplass for medarbeiderne i Nav.

Nav-kontorene er eid av staten og den enkelte kommune i et partnerskap. I disse partnerskapene møter vi jevnlig representanter fra ledelsen i kommunene. Kommunene leverer et bredt spekter av tjenester til sine innbyggere. Flere av disse tjenestene er viktige for Navs brukere.

For å kunne levere gode og helhetlige tjenester er vi derfor avhengig av å diskutere videreutviklingen av Nav med kommunene. Brukerne er opptatt av kvaliteten på tjenestene og ikke hvem som leverer. Om det er stat eller kommune, er likegyldig for dem.

Vi har i dag mange små Nav-kontor i Oppland som leverer gode tjenester. Morgendagen stiller imidlertid krav til at Nav kan håndtere en mer krevende innvandrings- og flyktningsituasjon, flere med svake grunnleggende ferdigheter og sammensatte helseproblemer, et høyt sykefravær, et økende antall unge med psykiske lidelser og et arbeidsmarked som i mindre grad etterspør ufaglært arbeidskraft.

I disse dager inviterer vi oss derfor ut i flere kommuner for å diskutere hvordan vi i fellesskap skal videreutvikle Nav for å møte disse utfordringene. Det handler om hvordan vi velger å organisere oss slik at vi sikrer kompetente fagmiljøer og ressurseffektive løsninger. Da må vi sette brukerne i sentrum og tenke utover dagens kommunegrenser og se på naturlige bo- og arbeidsregioner i Oppland.