Kommunereformen bør skape trivsel

Fylkesmannen gir innen 1. oktober en selvstendig, faglig tilrådning om hvordan kommunestrukturen i fylket skal se ut. Arbeidet kan være trivselsskapende for kommunereformen, og er en ideell anledning til å løfte befolkningens interesse og forståelse for fellesskapet. Da må innbyggerne få et grundig forslag som viser innhold og form i den sammensluttete, nye kommunen.

I tillegg til det å hente ut økt produktivitet og økt forståelse for fellesskapet, kan arbeidet med ny kommunestruktur i seg selv være trivselsskapende.

Undertegnede anbefaler en prosess som går over to valgperioder. Her bygges det på erfaringer fra sammenslutning av de innestengte bykommunene i årene 1988 til 1994. I alt 25 kommuner ble til åtte. Sju av disse ble sammensluttet ved tvang. 19 kommuner ble borte.

Hvorfor ikke lære av andres erfaringer? De som har erfaring fra disse prosessene, sitter hovedsakelig i dag i pensjonistenes rekker.

Til den generasjonen som nå sitter med makta, går det an å si at det å lære av deres erfaring har med klokskap å gjøre. Det er nesten ingen tidligere dokumentasjon av de økonomiske resultatene etter de relativt store sammenslutningene i årene 1988 til 1994 og fram til i dag. Regnskapene fra tvangssammensluttete kommuner viser at det tar over 20 år å hente ut en gevinst i administrasjonen.

Forslaget mitt går ut på å bruke den første valgperioden til å utforme innhold og form i den nye kommunen. Her brukes de ansattes kompetanse.

Kommunen er en kunnskapsbedrift hvor de fleste har en høyere utdanning. Medvirkning og eierforhold skaper motivasjon og arbeidsglede. Når folkevalgte i de berørte kommunene har entes om innhold og form på den nye kommunen, vil det være avgjørende at en gevinst kommer klart fram og hvordan den brukes. Brukes den i utkanten, øker mulighetene for å få prosessen til å gli.

Først da er saken klar for innbyggerhøring i neste valgperiode – en periode hvor det blir interessant å være folkevalgt og innbygger. Saken berører alle og bør derfor brukes slik at alle fanger interesse for sitt nærmiljø og lokalsamfunn. Alle må få muligheten til å delta og lære på en slik måte at de kan se virkningen. Kommer alle bedre ut?

Også skoleverket kan involveres i denne prosessen. Blir truete kretser ivaretatt? Vi kan da kanskje oppleve barn i 1. klasse i barneskolen som ved middagsbordet stiller spørsmål eller kommer med en kommentar til ettertanke for oss som har levd en stund. Slik løftes befolkningens interesse for fellesskapet.

Dette krever et samarbeid mellom den politiske ledelsen, fagorganisasjonene og de ansatte i de berørte kommunene. Arbeidsmåten er ikke prøvd før. Det må utvikles kunnskap om denne måten å arbeide på.

Det gjør ingen ting om det brukes tid når prosessen i seg selv skaper trivsel. Parallelt kan det arbeides med regionreformen, oppgavefordeling, samhandlingsreformen og digitalisering.