Troen på noe bedre er noe av det viktigste for å få til et samspill som gnistrer, og som gir positive synergier, mener Siri Spillum. Illustrasjon: Colourbox
Troen på noe bedre er noe av det viktigste for å få til et samspill som gnistrer, og som gir positive synergier, mener Siri Spillum. Illustrasjon: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Vinn eller forsvinn

Annethvert firma, organisasjon eller kommune har samspill som en av sine verdier. Det høres så modent, et strøk av noe feminint, og klokt ut. Så lett og greit, liksom. 

Det er bare å innse at samspill ikke har noen enkle snarveier.

Er spilleregler både definert og akseptert, er grunnlaget for et godt samspill ivaretatt. Men, det er det ikke nødvendigvis for alle som har denne verdien.

«Det er jo opplagt at bare med en god og positiv intensjon for fusjonen, så går alt som smurt.» Altså, at spillereglene heller kan bli til mens man går. «Vi er da voksne folk!»

Dette vet vi sjelden holder mål som grunnlag for et godt samspill. Dessuten er motivet for spillet ofte forskjellig. Mens en vil vinne, vil andre delta, noen for gøy, en for blodig alvor.

Som i de fleste spill må alle følge samme løype og uten juks. Det holder ikke å «dælje» til for å komme først til mål, eller å stå på sidelinjen og si at dette verken kan eller vil du.     

Ved en sammenslåing, om den er i kommuner eller bedrifter, så kan det i seg selv oppleves som både ubehagelig, som en trussel, krevende eller som påtvunget gavmildhet. Når det settes moment i slike følelser, blir det fort bråk.

Gamle rutiner som fredagspils kan ryke, arbeidsoppgaver justeres til det «ugjenkjennelige», særrettigheter forsvinner. Det gamle, kostbare ikt-systemet som ikke «snakker sammen», og som du attpåtil har lært deg, må vrakes, og teamet står i fare for å bli innskrenket. Alt dette for samspillets skyld! «Er det ikke greit som det er?»

Det er bare å innse at samspill ikke har noen enkle snarveier, det ordner seg neppe av seg selv. Det krever snarere både omstillingsevne og tro på noe bedre. Det med troen er noe av det viktigste for å få til et samspill som gnistrer, og som gir positive synergier.

«Så hva ligger i troen?» Det er selvsagt opp til den enkelte som står foran en omstilling å definere. En definisjon må være så overbevisende at den er verd å tro på, og både spilleregler og motivasjon bør være definert.

Hvor tett og nært et samspill skal være, handler om hvilket spill som spilles.

Ekteskapets spilleregler kan for mange være så krevende at noen takker makkeren for spillet før tiden har rent ut. Jobber byttes fordi samspillet har krakelert. Fotballtrenere slutter før trøya er blitt varm, og politikere blir raskt dyttet ned fra taburetten.

Når grensene for samspillet er uklare, blir det ubalanse mellom aktørene. Hvem har da rett? Vel, rett eller ikke, det får være opp til spillerne å bedømme. Men, uten et godt samspill vakler de fleste grupperinger. 

Lag et godt løypekart, fra start til mål. La det ikke være noen tvil. Definer gjerne verdiene som støtter opp om samspillet, eksempelvis respekt eller engasjement. Hva betyr det egentlig? Lagspillerne kan selv være med på å definere graden og hva som kan forventes.

Hos de fleste bedrifter lages det maler og retningslinjer, om det er for profil og identitet eller mål og strategi. Hva med en bruksanvisning for samspillet? Fra post til post, og fra steg til steg? Spillereglene kan inneholde alt fra god møtekultur, sjekklister av ulike slag og hvordan møte endring til feiring ved milepæler. 

Et godt samspill er på sitt beste når partene danser i takt.