Byplanlegging ved et vannskille

Hus med oversvømte kjellere. Veier som må stenges. Nyhetssaker om flom begynner å bli like vanlig som flåttoppslag på våren. Og flere skal det bli.

Ifølge rapporten Klima i Norge 2100 økte nedbøren for alle landets 13 nedbørregioner i perioden 1985–2014 sammenliknet med 1971–2000. Rapporten tegner et enda våtere bilde for framtiden. Regnet skal komme oftere, og når det først kommer vil det være mye mer på en gang.

Vannet forsvinner ikke av seg selv. Enten må det ned i bakken, der det vanligste i dag er gjennom sluk og rør. Eller så må mer av vannet lagres på overflaten eller i andre tilpassete løsninger.

Begge deler stiller store krav til kommunale planleggere og utbyggere. Rør- og ledningsnett må dimensjoneres på en helt annen måte enn i dag, og areal må frigjøres til lagring på overflaten. Slikt koster, men det blir dyrere å la være.

Stadig oftere får kommunene regresskrav fra forsikringsselskapene når skadene skyldes grov uaktsomhet. Grov uaktsomhet vil si at kommunen ikke har gjort det som er pålagt i lover og forskrifter for å forhindre skader.

Siden vi vet at det kommer mer nedbør, er det uaktsomt dersom kommunale myndigheter ikke begynner å planlegge annerledes.

De siste 20–30 årene er det blitt stadig mer populært å bo så tett på vannet som mulig. Vi ser hus som blir bygget opp igjen på samme sted etter en flom, bare for å bli tatt på elva igjen ved neste snøsmelting. Det må vi slutte med.

Der det bygges tettere, må man planlegge for å oppbevare vann på overflaten. Det kan være i tanker, rørmagasiner eller plastkassetter, men aller helst gjennom åpne vannspeil. Det som tidligere ble sett på som et problem regnes i dag som en ressurs både for miljøet, det biologiske mangfoldet og rekreasjon. Grøntområder med åpne vannspeil er selgende for et urbant boligområde.

Med løsninger for å håndtere vann på overflaten vil også jobben under bakken bli mer overkommelig. Likevel er det et betydelig behov for oppgradering. Fordrøyningsbasseng, rehabilitering av dårlige kummer og økning av rørdiameteren i flaskehalsene er tiltak som umiddelbart bør gjøres for å avhjelpe situasjonen. Dreneringssystemer må på plass for å lede vannet dit vi vil ha det.

Løsningen finnes gjennom nært samarbeid mellom de som planlegger, de som bygger og de som vedlikeholder. Lokalpolitikere må tørre å styre, og statlige myndigheter må sørge for standarder, forsvarlig finansiering og insentiver til å handle.

For akkurat som når man skal på tur, er det for sent å kikke opp på himmelen når dråpene kommer. Du må ha studert værmeldingen på forhånd – og langtidsvarselet er dessverre gråere enn før.