Kommunereformen setter i gang prosesser som burde vært gjennomført uavhengig av sammenslåing, og som kan frigjøre store ressurser som kan gi bedre tjenester, mener skribentene. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke
Kommunereformen setter i gang prosesser som burde vært gjennomført uavhengig av sammenslåing, og som kan frigjøre store ressurser som kan gi bedre tjenester, mener skribentene. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kommunereformen – hva nå?

Reformen skaper et tidsvindu der kommuneorganisasjonen er langt mer mottakelig for omfattende endringer. Dette kan være prosesser som burde vært gjennomført uansett.

Behovet for endring er absolutt til stede også for kommuner som skal fortsette alene.

Man skal ikke kimse av de økonomiske besparelsene som realiseres når kommuner slår seg sammen. Men de virkelig store gevinstene av en kommunesammenslåing oppstår når organisasjonene utnytter kraften og tidsvinduet i endringsprosessene. Dette er en god «nyhet» også for kommuner som har valgt å stå alene, fordi disse endringene burde vært igangsatt og gjennomført uavhengig av sammenslåing.

Med utgangspunkt i frivillige sammenslåinger ser det ut til at vi fortsatt vil ha snaut 400 kommuner i Norge. Våren vil vise om Stortinget velger å bruke hardere midler for å få flere sammenslåinger. Det interessante er imidlertid om reformen, til tross for få sammenslåinger, kan bidra til bedre tjenester til innbyggerne?

PwC har i den første fasen av reformen bistått mange kommuner med utredninger, ikke minst knyttet til hvilke økonomiske gevinster de kan forvente. Vår erfaring er at det kan være fornuftig å skille mellom to typer økonomiske gevinster:

1. Gevinster som kommer som et direkte resultat av sammenslåingen.

2. Gevinster som muliggjøres gjennom omstillingen.

Den første typen er mest åpenbar og enklest å realisere for kommunene. Dette består av de økonomiske incitamentene fra staten, med forutsigbar inntekt de neste 20 årene og noe engangsoverføringer.

Samtidig vil de få lavere kostnader til administrasjon, færre ledere, færre politikere osv. Denne gevinsten er lett å realisere, men vår erfaring er at den økonomiske gevinsten her er begrenset.

Mer interessant er mulighetene som kan komme i kjølvannet av selve sammenslåingen. Dette er den største endringsprosessen kommuneansatte har deltatt i på mange tiår, noe som har fått stor oppmerksomhet og følges nøye av de ansatte.

Det er fokusert på endring og skapt en forventning – og forståelse – for at det nå kommer nye tider og at mye vil kunne endres. Ansatte fra flere kommuner skal finne felles arbeidsmetoder, felles organisasjonskultur, felles rutiner, felles reglement. Kort sagt: En ny organisasjon skal bli virkelighet.

Dette skaper et unikt momentum – et tidsvindu der kommuneorganisasjonen er langt mer tolerant og mottakelig for omfattende endringer. Dette kan være prosesser som burde vært gjennomført uavhengig av sammenslåing. For eksempel: Strukturelle endringer, effektivisering og prosessforbedring eller digitalisering og velferdsteknologi.

Disse endringene har strengt tatt ingen ting med sammenslåingen å gjøre, men kan frigjøre store ressurser som kan gi flere og bedre tjenester til innbyggerne.

Her finnes en fallgruve: Mange kommuner vil kanskje tenke at sammenslåingsprosessen er så krevende at slike endringer må vente til den nye kommunen er etablert og i ordinær drift. Argumentet er gjerne at det er en grense for hvor mye endringer ansatte kan absorbere på samme tid og at mange parallelle prosesser vil forstyrre sammenslåingen.

Å tenke slik kan imidlertid vise seg å være en tabbe. Når den nye, sammenslåtte kommunen er etablert og i drift, er nemlig momentumet og tidsvinduet allerede historie.

Hva så med kommuner som har valgt ikke å slå seg sammen med naboene? Det som er helt sikkert, er at å fortsette alene ikke vil bety å fortsette som før. Kommunesektoren står foran betydelig utfordringer de neste tiårene. Demografiendringer og den såkalte eldrebølgen vil gi økt etterspørsel etter kommunale tjenester og økt konkurranse om kompetansen. Digitalisering og velferdsteknologi gir andre arbeidsmetoder og samhandling enn i dag. Nye generasjoner brukere forventer høyere kvalitet og sømløs kommunikasjon. Dessuten er det ingen tvil om at kommunenes inntekter over tid vil endre seg.

Behovet for endring er derfor absolutt til stede også for kommuner som skal fortsette alene. Men er det mulig å skape et liknende momentum eller tidsvindu for dem?

Vårt svar på det er et soleklart ja. Kommuner som har sagt nei til sammenslåing har gjerne gjort det med bakgrunn i en sterk framtidstro og med en uttrykt vilje til å stå på for at kommunen skal kunne møte framtida alene.

Med riktig fokus og kløkt fra kommunenes ledelse ligger derfor alt til rette for å oppnå en felles forståelse av at også de må endre seg.

Basert på arbeid med et 40-talls kommuner i kommunereformen har vi fire råd til kommuner som vil møte framtida framoverlent:

1. Kartlegg og analyser gevinstpotensialet i sammenslåingen.

2. Utnytt mulighetsrommet kommunereformen gir.

3. Ikke vent, men start nå, og lag en helhetlig plan for endringsprosessen.

4. Sikre at dere har tilstrekkelig kapasitet og riktig kompetanse.