Kommunene bør allerede i dag starte arbeidet med å rette opp skjevhetene og manglene i tjenestetilbudet til barn med funksjonshemninger, mener debattantene. Illustrasjonsfoto: Stig Børre Elvegård
Kommunene bør allerede i dag starte arbeidet med å rette opp skjevhetene og manglene i tjenestetilbudet til barn med funksjonshemninger, mener debattantene. Illustrasjonsfoto: Stig Børre Elvegård
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Stopp diskrimineringen!

Rettighetene til barn med utviklingshemning respekteres ikke. Dette er ett av de mest skremmende funnene i utredningen om utviklingshemmetes levekår. 

Samtlige kommuner burde gå i seg selv og se på egen praksis.

Utredningen ble nylig overlevert barne- og likestillingsministeren.

Utvalget bak utredningen slår fast at det er lite fokus på barns grunnleggende rettigheter i utformingen og gjennomføringen av omsorgstjenester til barn med utviklingshemning og deres familier.

Det er nylig også utgitt en rapport fra NOVA som omhandler tjenestetilbudet til familier som har funksjonshemmete barn. Denne rapporten viser at foreldre jevnt over opplever at det er slitsomt å forholde seg til hjelpeapparatet, og at utfordringene ligger på et strukturelt og politisk plan.

Det er kommunene som er ansvarlige for at tjenestene til alle barn i Norge, også utviklingshemmete, er i tråd med FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om rettigheter for funksjonshemmete, helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Alle disse stiller tydelig krav til at det er hensynet til barnets beste og dennes familie som skal være førende for tjenestetilbudet.

Når utvalget da skriver at «dette kan tyde på at kommunale prioriteringer styrer utformingen av avlastningstilbudet, framfor at kommunen tar utgangspunktet i situasjonen til det enkelte barnet og familien», og: «Det er lite som tyder på at kommunene legger avgjørende vekt på barns rett til å vokse opp med familien i valget mellom avlastning i hjemmet og opphold på barnebolig», burde samtlige kommuner gå i seg selv og se på egen praksis.

Utredningen om utviklingshemmetes levekår skal på høring. Det er imidlertid ingen grunn for kommunene til å vente på resultatet av denne høringen. De kan allerede i dag starte arbeidet med å rette opp skjevhetene og manglene som beskrives. Det er ikke lenger akseptabelt at man sammenlikner seg med andre kommuner som muligens er enda dårligere, og sier seg tilfreds med det. Det finnes bare en gullstandard: Barnets beste!

Det eneste Foreningen JAG og JAG Assistanse AS vil tilføye til utvalgets utredning er at brukerstyrt personlig assistanse (BPA) vil kunne være et utmerket alternativ for at barnet skal kunne få tilbringe mest mulig tid sammen med familien.

BPA vil i stor grad oppfylle kravene nedfelt i FNs konvensjoner og norske lover. Barnet vil kunne ha en selvstendig rett til hjelp til praktiske gjøremål og støttekontakt, i tillegg vil foreldrene kunne ha rett til avlasting. Dette kan gå inn i de tilmålte BPA-timene med foreldrene som arbeidsleder.

BPA vil være best for barnet, bra for familien og billigst for storsamfunnet.