God informasjonsflyt mellom systemer kan bidra til gode beslutninger, påpeker Trond T. Furenes. Illustrasjon: Colourbox
God informasjonsflyt mellom systemer kan bidra til gode beslutninger, påpeker Trond T. Furenes. Illustrasjon: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Trenger kommunene SmartCity-strategier?

Når SmartCity-arbeidet i kommunene innebærer både digitalisering, teknologi og svevende, overordnete strategier, blir det fort lite konkret.

Det er ikke så vanskelig å gjøre litt. Og det er uendelig mye bedre enn ingenting.

Det er forståelig at det blir slik. De fleste som jobber med dem, er heller ikke teknologer. Da blir det mange moteord.

Nettopp derfor er det viktig å skape seg et overordnet rammeverk for digitalisering, for det er dette det egentlig handler om når vi snakker SmartCity: Forenkling, automatisering, samhandling, databehandling.

Og denne strategien på toppen: Hvilke mål har vi, og hvilke gevinster skal kommunen hente? Hvordan skal vi oppføre oss når det kommer nye systemer, nye rapporteringskrav og nye innbyggerønsker?

Bent Brugård skrev i et utmerket innlegg i Kommunal Rapport i sommer om kommunale digitale sinker og manglende selvbetjening. Nav opplever høyere tilfredshet for bruk av sine digitale tjenester enn ved personlig oppmøte. Vi vil heller skanne og sende kofferten selv enn å stå i kø og få den skannet av en flyplassansatt. Er vi annerledes når vi er innbyggere i kommunen vår?

Nå må IT-sjefen må flytte inn på kontoret til rådmannen, og IT-sjefen må begynne å stille krav til kommunaldirektørene – ikke motsatt. I dag er det dessverre slik at fagsjefene bestemmer IT-systemene i sin avdeling – uten noe overordnet strategi å støtte seg til – eller bli styrt av. Nå må IT-sjefen flyttes opp i hierarkiet og legge føringer for framtiden.

Samhandling nevnes ofte i fine sammenhenger. Digitaliser ordet, så får du gullet i norske kommuner: Data. Data som i informasjon. Informasjon er makt i dag, gull i framtiden. Dette gullet forvaltes dårlig, og med lite fokus, så blir det ikke bedre.

Mange kommuner opplever at mye informasjon ligger ustrukturert og usammenhengende. Effektivitetsmessig er det et problem at mange skriver samme informasjon flere steder – og oppdaterer, redigerer og eksporterer – men datamessig er det en katastrofe. Denne informasjonen skal være hovedkilde for framtidig planlegging og framtidige beslutninger, men blir liggende gjemt inni og bak utallige fagsystemer, som penger i en låst bankboks.

En SmartCity-strategi støtter opp under en digital informasjonsflyt mellom systemene. Denne informasjonen brukes for å ta bedre beslutninger. Sensordata har så vidt begynt å strømme inn til norske kommuner. Hvordan brukes den?

Miljøsensorene, korreleres de med trafikkdata og værdata, for å gi råd om når kolspasientene bør gå til butikken?

Bruker vi historiske data når vi setter opp bemanningsplanene i de store barnehagene?

I dag forutsies til og med pasientstrøm i akuttmottak, noe som resulterer i lavere stressnivå hos ansatte og bedre overlevelse hos pasientene, fordi man bruker nåtidsinformasjon sammen med historisk informasjon og algoritmer som gjør at systemene lærer og forbedrer seg.

Så til den overordnete SmartCity-strategien. Jobb med den! Gjør den gjerne konkret på noen områder: Ja, vi skal publisere egne åpne datasett på Difi. Ja, vi skal overvåke klimadata lokalt. Ja, vi skal samle data fra offentlige bygg. Ja, vi skal gi innbyggerne mulighet til å kommunisere i en digital prosess.

Og sist men ikke minst: En gang i framtiden skal alle våre systemer henge sammen. Og inntil det skjer, så må vi stille krav til systemleverandørene, og i hvert fall ikke drive med innkjøp som motarbeider vår interne strategi.

Det er ikke så vanskelig å gjøre litt. Og det er uendelig mye bedre enn ingenting, eller det samme som før, som det også kalles.