Har kommunene egentlig svak økonomi?

Kommunenes største utfordring er å balansere omfang og kvalitet på tjenester ut fra økonomiske rammer. Innbyggerne får større forventninger til tjenestene, og dette gir press mot å utnytte begrensete økonomiske midler på en optimal måte.

Blant de mest brukte tilnærmingene er en variant av å beholde fjorårets budsjett påfølgende år. Dette kjenner vi som «ostehøvelprinsippet». Det tar ikke hensyn til at det kan være tjenesteområder som driftes kostnadseffektivt, mens andre har et stort potensial for effektivisering.

For å kompensere for svakheter i prioriteringene, utsettes vedlikehold og oppgraderinger av bygg, veier og teknologi. Problemene skyves fram i tid og vokser årlig.

En annen angrepsmåte er å kombinere løsninger hvor tjenesteproduksjon og bygg ses i sammenheng. Det gir økt mulighet til å synliggjøre kommunens potensial. Skoler og barnehager gir rammer for barns læring og utvikling. Omsorgssentrene skal legge til rette for god pleie og omsorg for eldre. Kulturhus, grendehus og idrettshaller er viktige arenaer for lokalsamfunnet.

Kommunale bygg innebærer store investeringer i nybygg, ombygninger, rehabilitering, rivning og årlig kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Få kommuner vurderer investeringskostnaden i relasjon til etterfølgende brukskostnader for å opprettholde funksjonell og teknisk standard.

Analyser av livssykluskostnader omfatter alle investeringer i nær framtid (kapitalkostnaden) sammenholdt med drifts- og vedlikeholdskostnadene over 40 år eller mer. Til dette anvendes nåverdiberegninger. Endringer i eksempelvis antall, funksjoner og lokalisering av skoler, barnehager, sykehjem, hjemmetjenesten, tekniske og administrative bygg gir sammen med teknologiske forbedringer anledning til å endre driften av tjenestene. Dette må ivaretas i de økonomiske analysene.

En analysemodell brukes for å simulere konsekvensene av ulike forutsetninger ved endringer av bygningsporteføljen og design av tjenesteproduksjonen. Modellen dokumenterer hvilke hovedalternativer som er det beste basert på bedriftsøkonomiske vurderingskriterier.

Med best menes alternativet som er minst kostnadskrevende over tid. Dette er en anerkjent metode innen økonomifaget for å vurdere ulike beslutningsalternativer. I de fleste sakene suppleres tilnærmingen med en utdypning av de tjenestefaglige og samfunnsmessige perspektivene.

Investering, bruk og forvaltning av bygningsmessige arealer koster penger. Forandringer og justeringer av kommunens tjenestedesign har betydelige effekter på omfang og kvalitet. Endringer i bygningsporteføljen gir mulighet til å designe de kommunale tjenestene på ny.

Det kreves betydelig arbeid og systematisk involvering av relevante aktører for å frambringe et komplett grunnlagsmateriale. I en kommune utgjorde bygningsarealet 41.500 m². Andre måter å organisere tjenesteproduksjonen ble kartlagt og analysert. Den mest optimale økonomiske løsningen hadde en nåverdi på 990 millioner kroner sett i et 40-årsperspektiv.

Løsningen innebar betydelige reduksjoner i bygningsarealer og ny tjenestedesign. En fortsettelse med dagens løsning for bygg og tjenesteproduksjon krevde 1.787 millioner kroner, nesten en dobling av utgiftene målt i nåverdier sammenliknet med det mest optimale alternativet.

Strategisk utvikling innebærer ivaretakelse av ulike interesser. Økonomi ble veid opp mot nærmiljø, bydelsutvikling, helhetlig omfang og kvalitet på tjenestene. Differansen mellom den mest optimale økonomiske løsningen, og valgt løsning av kommunestyret ga en indikasjon på kostnadene av det politiske vedtaket. Differansen utgjorde 450 millioner kroner i nåverdi for denne kommunen.

Et annet eksempel er «et nytt felles teknisk driftsbygg inklusive blålysetatene». Her gir den valgte politiske løsningen betydelige økonomiske gevinster sett i forhold til dagens løsning for bygg og tjenesteproduksjon.

I tillegg til de økonomiske effektene frigjør den vedtatte løsningen sentrumsarealer, større beredskapskapasiteter gjennom samlokalisering utstyr og trening av ansatte, bedre stedslokalisering i forhold til veiløsning og bedre tilpasninger av bygg i forhold til brukernes og virksomhetenes behov.

Rådmannen må belyse slike saker grundig. De legges fram for politisk behandling og vedtak i kommunestyret. Det kan være en krevende beslutningsprosess for politikere, men kommunestyret får en gyllen anledning til å bestemme kommunens strategiske utvikling.