Når skal Finansdepartementet gjenopplive OPS?

I over ett år har Skattedirektoratets regeltolkning virket diskriminerende overfor landets kommuner. Tolkningen har gitt millionsmell for mange kommuner, og ført til at viktige og lenge planlagte prosjekter er blitt utsatt.

Litt bakgrunn: La oss si at et privat selskap og en kommune avtaler at selskapet skal bygge, eie og leie ut et skolebygg til kommunen over 25 år. I utleieperioden skal selskapet forsikre, drifte og vedlikeholde skolen. Etter 25 år overtar kommunen skolebygget vederlagsfritt. Leiesummen dekker selskapets fortjeneste og kostnader knyttet til bygging, finansiering og drift.

Dette er i korte trekk den vanligste strukturen på et offentlig–privat samarbeid (OPS), og den velges av kommuner over hele landet – stort sett uavhengig av politisk sammensetning i kommunestyret.

Det mest attraktive ved en slik OPS-modell er forutsigbarheten for kommunen og – ikke minst – den helhetlige og langsiktige tilnærmingen når samme aktør betaler for prosjektering, bygging, drift og vedlikehold.

Ett års «OPS-tørke»

Skattedirektoratet bestemte i desember 2015 at det private selskapet i slike tilfeller ikke skal ha fradragsrett for merverdiavgift i anleggsperioden for kostnader knyttet til bygging av skolen. Begrunnelsen er at kontrakten i praksis ikke er et leieforhold, men kjøp av bygg på avbetaling. Det ble lagt vekt på at leieprisen «for skolen var fiksert på avtaletidspunktet, tilpasset finansieringen av bygget og ikke hva som var markedsleie for bygget».

Dermed rammes avtalen av mva-lovens § 3-11: «Omsetning og utleie av fast eiendom og rettighet til fast eiendom er unntatt fra loven». Dette får en dyr konsekvens for det private selskapet som bygger skolen: De får ikke fradrag for merverdiavgift på sine kjøp i anleggsperioden. Ting blir altså 25 prosent dyrere enn de ellers ville vært.

Mva. kan riktignok komme til fradrag etter ferdigstillelse av bygget, og det finnes et avbøtende tiltak ved at den offentlige kjøperen kan få tilbake merverdiavgiften over en tiårsperiode. Men, dette medfører i alle tilfeller betydelige finansieringskostnader.

Begge partier i dagens regjering er positive til å bruke OPS-modellen for å bygge, eie, drifte og vedlikeholde offentlige bygg. Derfor var det med en betydelig grad av optimisme vårt advokatfirma i januar i år ba Finansdepartementet om å korrigere Skattedirektoratet. Dessverre har ingenting skjedd, til tross for månedlige purringer.

I statsbudsjettet for 2017 kom det imidlertid en flik av håp. Det er foreslått utvidet adgang til fradragsrett for merverdiavgift på omsorgsboliger. Hvorfor det diskrimineres mot skoler, barnehager, sykehjem, kulturhus, svømmehaller, idrettshaller mv., vites ikke.

Prosjekter utsettes

Mens vi går og venter på det som i praksis er et offentlig pennestrøk, utsettes store offentlige prosjekter i flere titalls kommuner som vårt firma kjenner til. For kommunene som velger å gå videre med OPS, øker finansieringskostnadene, fordi kommunen må dekke inn merutlegget som det private selskapet får.

I ett tilfelle på Østlandet koster dette 10 millioner kroner, som jeg vil tro kommunen skulle kunne finne god anvendelse for overfor innbyggerne.

Vi forventer at Finansdepartementet snarest griper inn for å korrigere det som er en helt utilsiktet effekt av Skattedirektoratets tolkning, men som likevel setter en effektiv stopper for en modell som støttes av begge regjeringspartiene.