Utfordringer knyttet til klima og miljø – som flom og oversvømmelser – og til demografi og teknologisk utvikling vil endre samfunnet radikalt, skriver Dagfinn Thorkildsen. Illustrasjonsfoto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix
Utfordringer knyttet til klima og miljø – som flom og oversvømmelser – og til demografi og teknologisk utvikling vil endre samfunnet radikalt, skriver Dagfinn Thorkildsen. Illustrasjonsfoto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Planleggingen må svare på samfunnsutviklingen

Med de utfordringer vi står overfor knyttet til samfunnsendringer, er det betimelig å spørre om norsk areal- og samfunnsplanlegging er på høyde med situasjonen.

Norske kommuner må ta en kritisk gjennomgang av sine arealplaner, for så å utarbeide en plan for strategiske arealreserver.

Utviklingen innen mange felter går sin gang og vil påvirke samfunnet om man liker det eller ikke. Utvikling er dessverre ikke frivillig.

Jeg vil her peke på tre store utfordringer som med sikkerhet kommer til å endre samfunnet radikalt. Disse utfordringene er knyttet til demografi, teknologisk utvikling og endring, og klima og miljø.

Demografiske endringer

Innenfor en relativ kort tidshorisont vil vi få en betydelig befolkningsøkning, og ikke minst blir det langt flere eldre, hvilket vil utfordre oss arealmessig.

Alle disse skal ha et sted å bo, og svært få av dem vil bo på sykehjem. Om man antar at befolkningsøkningen kan deles opp i 2,2-personshusholdninger, vil man ha et framtidig behov for boliger på om lag 500.000 boenheter. Dette i beste fall.

De demografiske endringene vil også være at vi får en betydelig økning av barn. Dette vil utfordre kommuner både med hensyn til boligarealer, skolearealer og grøntarealer i framtiden. Grøntarealer vil være blant de viktigste tiltak for framtiden med hensyn til folkehelse.

Teknologisk utvikling og endring

Utviklingen av ny teknologi skal primært ha to funksjoner. Den ene er at teknologien skal skape fortsatt vekst, den andre at den skal rydde opp i de uintenderte konsekvensene av eksisterende teknologi.

Når det gjelder teknologiutviklingen, vil jeg trekke fram tre utviklingstrekk som man ser komme, om man liker det eller ikke:

1 Den er digital. Industrisamfunnets produkter erstattes med digitale tjenester. Digital tjenesteproduksjon følger helt andre markedsmekanismer enn industrisamfunnets produksjonslogikk. Resultatet viser seg i form av økonomisk omfordeling i hele den vestlige verden, hvor medianinntekten nærmest står stille, samtidig som produksjonen øker.

2 Den er eksponentiell. Hastigheten i utviklingen av nye tjenester øker raskt.

3 Den er kombinatorisk. Produkter og tjenester kombineres på nye måter.

Disse endringene vil også utfordre enhver norsk kommune i en global økonomi.

Nasjonens sysselsetting er nedadgående etter stagnasjonen i oljesektoren. Det er uklart om dette er et forbigående fenomen i påvente av nye arbeidsplasser forbundet med det grønne skiftet.

Fra tidligere vet vi at forbruk og vekst bremser opp i nedgangstider, men raskt tar seg opp igjen når anledningen byr seg. Kombinasjonen av økt politisk vilje for et grønt skifte og ny teknologi gjør at sannsynligheten for økt framtidig sysselsetting innenfor grønne, arealkrevende næringer er større enn det motsatte.

Klimaendringer

Klimatilpasningsutvalget viser i NOU 2010:10 til at klimaet har alltid vært en viktig rammebetingelse i Norge, og at det fortsatt er viktig for næringsutvikling og hvordan vi planlegger samfunnsutviklingen.

Utvalget påpeker at dagens klima utgjør allerede en risiko, med flom, skred og ekstremværhendelser som forårsaker brudd i infrastruktur, setter liv og helse i fare og fører til store kostnader.

Overvann i byer og tettsteder fører til store skader på infrastruktur og bygninger.

Endringer i klimaet kan gjøre utfordringene enda større, og vi kan oppleve slike hendelser også på steder hvor dette ikke har vært vanlig tidligere.

For kommunene, som har ansvar for samfunnssikkerheten lokalt, vil slike endringer få betydning for risikobildet som legges til grunn for utvikling av lokalsamfunnet. Det kan være krevende å fange opp hvordan klimaendringene endrer risikobildet, og tilpasse det forebyggende arbeidet gjennom kommuneplanleggingen i tråd med disse endringene.

Klimautviklingen legger beslag på større arealer. Overvannsmeldingen (NOU 2015:16) gir anbefalinger om hvordan arealene bør disponeres dersom vi ønsker å holde kontroll på utgiftene til klimatilpasning og beredskap. Overvannet skal opp på terrengoverflaten, og vil således kreve areal.

Ettersom verdens nåværende utslipp av klimagasser overgår høyutslippsbanen til FNs klimapanel, er sannsynligheten for økte framtidige klimakostnader større enn det motsatte.

Alle de tre punktene som her er redegjort for, viser nødvendigheten av at norske kommuner tar en kritisk gjennomgang av sine arealplaner, for så å utarbeide en plan for strategiske arealreserver. Dette i et forsøk på å svare på utfordringene skissert ovenfor.

For Nedre Eikers del er denne planen vedtatt utarbeidet, og forankret i den kommunale planstrategien.