Norge har en kristen og humanistisk kulturarv det både er nyttig å lære om og viktig å bringe videre, mener Ingunn E. Ulfstein. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen
Norge har en kristen og humanistisk kulturarv det både er nyttig å lære om og viktig å bringe videre, mener Ingunn E. Ulfstein. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Skolegudstjenester – en del av det norske samfunnet

Skolegudstjenester er frivillig, og det er viktig å opprettholde denne friheten.

Debatten om skolegudstjenester fortsetter. Human-Etisk Forbund fremmer ikke overraskende sin sterke motstand. Mens kommentator Lars M.J. Hansen i Romerikes Blad skriver: «Jeg har liten sans for avkristningen av jula. For i frykten for forkynnelsen, ligger også en underkjennelse av hvem vi er».

Det er interessant å merke seg at nettopp Hadia Tajik (Ap), som representerer en religiøs minoritet i Norge, talte varmt for skolegudstjenester i debatten på Stortinget.

Hun ga støtte til statsminister Erna Solberg, som vil opprettholde tradisjonen med julegudstjenester. Tajik uttrykte at det er svært viktig for barn med en annen religiøs og kulturell bakgrunn å få et innblikk i norsk kultur, også vår kristne kulturbakgrunn.

Hun så derfor ingen problemer med at barn som tilhører andre religioner deltar på skolegudstjenester. Tvert imot mente hun at dette kan være viktig for å gi barn med fremmedkulturell bakgrunn en bedre forståelse av det norske samfunnet, og at det kan hjelpe dem til å bli velfungerende og velintegrerte norske samfunnsborgere.

Skolegudstjenester er frivillig, og det er viktig å opprettholde denne friheten. Jeg støtter Human-Etisk Forbund i kampen for trosfrihet og respekten for dem som ikke tror. Men det underslår ikke det faktum at Norge har en kristen og humanistisk kulturarv det både er nyttig å lære om – og etter min oppfatning – det er viktig å bringe videre.