Mange har opplevd at planleggingen har skapt engasjement og involvering. Planlegging er moro. Hva er da årsaken til at planer ikke virker, spør Dagfinn Thorkildsen. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Mange har opplevd at planleggingen har skapt engasjement og involvering. Planlegging er moro. Hva er da årsaken til at planer ikke virker, spør Dagfinn Thorkildsen. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Hvordan hindre at en plan havner i skuffen?

En plan må være målrettet, men her svikter det stort i kommunene. Mange planer baserer seg på at man skal fikse alt, og man lesser på med gode ønsker. 

Det er alltid problematisk å være konkret i kommunal planlegging.

Planer har det til felles at de utformes med tanke på å løse ulike problemer og realisere fastsatte mål. Hovedhensikten med en arealplan er for eksempel å trekke grenser for ulike arealer, samt å klargjøre konfliktlinjer. Andre kommunale planer lages for å løse ulike utfordringer innen ulike tjenesteområder.

I bunn og grunn er en plan en måte å strukturere handlinger og koordinere aktiviteter på for å oppnå endringer. En plan skal derfor være et instrument for effektiv målrealisering. Skal dette la seg gjennomføre, må planen ha en hensikt. Den skal munne ut i et resultat.

Mange har opplevd at planleggingen har skapt engasjement og involvering. Planlegging er moro. Hva er da årsaken til at planer ikke virker? Hvorfor havner de fort i en skuff?

Husk at politikere først og fremst er opptatt av tre ting:

  • Hva skal gjøres?
  • Virker det (hva skal resultat eller effekten av planen være)?
  • Hvor mye koster det?

Klarer man å svare på dette i planen, er man godt på vei.

Det er viktig at hensikten med planen er å klargjøre hvilke mål man skal nå. Her svikter det stort i kommunene. Mange planer baserer seg på at man skal fikse alt, og man lesser på med masse gode ønsker.

En plan skal først og fremst fortelle hvordan kommunen skal løse et problem eller skape en endring. Dette gjøres ofte ved å skissere en rekke tiltak, men som regel er det altfor mange tiltak, og de er i liten grad målrettete. Hva endringen skal bestå i, er også ofte uklart.

Det som i liten grad drøftes, er hvilket resultat man skal ha oppnådd etter planperioden. For å få til dette, må tiltakene være resultatorienterte og i mindre grad prosessorienterte. Et godt eksempel på dette er demografiske endringer basert på SSBs prognoser. Her vil man kunne se både vekst og endringer i alderssammensetningen over en lengre periode. Et prosessdrevet mål vil typisk være at man skal: «ta høyde for» eller «legge til rette for» å håndtere denne endringen. I verste fall skal man ha «fokus» på.

Når man setter resultatmål, må man i større grad sette mål på og tallfeste hva man skal oppnå. Viser analyser at man har behov for x antall boenheter, bør man si det, samt også noe om hvor man ønsker utbygging/etablering. Da har man konkretisert målene i form av en «produksjon», slik at man i større grad kan se i hvilken grad målene nås fra år til år. En plan bør derfor ha som ambisjon å kunne si noe om hva man forventer at situasjonen skal være etter planperioden.

Det er alltid problematisk å være konkret i kommunal planlegging. Mye av grunnen er at man fra politisk hold ikke er spesielt tydelige på hva man ønsker, samtidig som en konkretisering av handlinger og kostnader vil forplikte både politikerne og administrasjonen i større grad enn «å legge til rette for» og «ta høyde for». Denne type tiltak blir fort innholdsløst tåkeprat.

I arbeidet med en næringsplan for Nedre Eiker er ett av innsatsområdene at kommunen skal oppfattes som næringsvennlig. Næringslivet har ytret ønske om at kommunen skal fortsette med effektiv og rask plan- og enkeltsaksbehandling innen byggesak.

For å oppnå det, må det bekreftes eller avkreftes om man oppnår dette. Det skal gjøres ved å gjennomføre regelmessige brukerundersøkelse blant private utbyggere. Ønsket resultat i 2020 er at alle saker behandles innenfor lovpålagte frister, og at informasjon og tilgjengelighet på byggesak er som landsgjennomsnittet. Andelen klagesaker som omgjøres av Fylkesmannen, skal være 10 prosent.

Her er altså tiltaket definert, handlingen er beskrevet, og det er satt et konkret forventet resultat. Nå er det ingen tvil om hva man kan forvente av dette tiltaket. I planen er alle tiltak fulgt opp med en handling og et forventet resultat.

Fordelen med å gjøre det på denne måten, er at man kan sette en «pris» på tiltakene. Denne «prisen» kan enkelt overføres til både økonomiplan og budsjett.

Planen peker da ut en retning og klargjør rammene for arbeidet. De som driver næringsarbeid, vet hva de skal jobbe med, og politikerne vet hva de kan forvente. Det er ingen grunn til at planen skal havne i en skuff.