– Sammen kan politikere og samfunnsengasjerte voksne gjøre livet litt enklere for de mange tusen barna i Norge som ikke har det godt nok i dag, skriver Sissel Aarak. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
– Sammen kan politikere og samfunnsengasjerte voksne gjøre livet litt enklere for de mange tusen barna i Norge som ikke har det godt nok i dag, skriver Sissel Aarak. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Barn trenger politikere som bryr seg

Politikerne trenger hjelp til å gjøre jobben sin. Da kan vi få et enda bedre barnevern.

Mange lokalpolitikere synes barnevernet er et vanskelig felt å få oversikt over, og ber oss om hjelp.

I Norge skal barn ha det godt. Barn som sliter, må få hjelp så tidlig som mulig. Likevel vet vi at mange barn vokser opp under forhold som på langt nær er gode nok. Søsken splittes i barnevernet, og en fjerdedel av norske barnevernsbarn må flytte mer enn fem ganger i løpet av oppveksten.

Statistikken er også tydelig: Altfor mange barnevernsbarn havner på etterskudd i utdanningen, og bare fire av ti som har mottatt hjelp fra barnevernet, fullfører videregående skole og klarer seg godt i arbeidslivet.

Derfor er det viktig at forskere som Elisabeth Backe-Hansen setter søkelys på hvor lite som har skjedd i barnevernet de siste tiårene, nå sist i en kronikk i Kommunal Rapport 2. februar. Kommunene er spesielt hardt presset, og den kommunale barnevernstjenesten har for få ressurser og for lite tid til oppfølging av de fosterhjemmene vi har.

Å ta vare på barna er et samfunnsansvar. Derfor reiste vi, sammen med Landsforeningen for barnevernsbarn og en besteforeldregerilja bestående av fagpersoner som Magne Raundalen, Willy-Tore Mørch og Eli Rygg, rundt i flere av landets kommuner før lokalvalget i 2015 for å møte både politikere og barnevernsansatte, og gi råd om hva vi mente var viktig for barna. Med oss hadde vi fem konkrete løfter til barn i Norge.

Det første løftet var at alle barn skal få hjelp når de trenger det. Myndighetene må sørge for at barnevernet får mer ressurser, flere ansatte og en bedre og mer fornuftig organisering.

Det andre løftet var at alle barn skal ha voksne som tar vare på dem. Vi må sørge for at alle barn får en stabil og god oppvekst, og gi fosterforeldrene mer støtte fra myndighetene.

Det tredje løftet var at alle skal få vokse opp sammen med søsknene sine. Seks av ti søsken som plasseres i fosterhjem, skilles fra hverandre. Vi mener søsken har en rett til å vokse opp sammen.

Det fjerde løftet var at alle skal ha like muligheter til å lykkes på skolen. De barna som trenger det, må få ekstra hjelp for å stille likt med sine klassekamerater. Og hvis barna bytter skole, må kunnskapen om arbeidet som er gjort følge etter.

Det femte løftet var at barna skal få hjelp til å bli voksne. Det kommunale ettervernet er ofte for mangelfullt, for varierende, eller for vanskelig å sette seg inn i.

Dette budskapet tok vi med oss rundt i landet. Og mange steder opplevde vi å bli hørt. I Kongsberg viste det seg for eksempel at barnevernet aldri hadde gjennomført en brukerundersøkelse. Penger til en slik undersøkelse ble lagt inn i budsjettet for 2016.

Bodø lå dårlig an på statistikken når det gjelder å overholde behandlingsfrister. Her vedtok kommunestyret å øke antall årsverk i barnevernet, en økning vi gjerne ser gjentatt flere steder i landet.

Det hjelper med oppmerksomhet. Det er én av de viktigste lærdommene etter lokalvalgkampen. Vi skulle gjerne sett at barnevernet var et enda viktigere tema i enhver valgkamp. Det krever at ikke bare vi, men også alle andre, snakker mer om de barna som ikke har det godt nok.

For folk bryr seg. Det er tydelig uansett hvilken kommune vi reiser til. Barna våre er et tema som angår oss alle. Mange av oss kjenner til barn som kunne trenge litt hjelp, enten i egen familie eller i klassen eller vennekretsen til våre egne barn.

Men den viktigste lærdommen at politikerne trenger hjelp. Det er sjelden vond vilje som gjør at barnevernet er underbemannet eller på andre måter ikke klarer å ivareta barna godt nok. Mange lokalpolitikere synes rett og slett barnevernet er et vanskelig felt å få oversikt over, og ber oss om hjelp til å finne ut hvilke spørsmål de skal stille, og hvilke kolonner de skal feste seg ved i de mange rapportene som kommer om barnevernets tilstand. Den hjelpen må de få.

Vi vet at det å satse på barn er bra både for barna selv, og for det rause og inkluderende samfunnet vi ønsker å bygge. I tillegg vet vi at å satse på barn er én av de mest lønnsomme investeringene et samfunn kan gjøre. Likevel har barnevern altfor lenge havnet nederst på politikernes prioriteringsliste.

Nå står en ny valgkamp for døren, og denne gangen trengs det en storsatsing på norsk barnevern. Men det trengs også samfunnsengasjerte voksne som stiller politikerne til veggs. Sammen kan vi gjøre livet litt enklere for de mange tusen barna i Norge som ikke har det godt nok i dag.