I barnehagen på Snåsa henger det samiske alfabetet på veggen – språkopplæringen starter tidlig. Foto: Joakim S. Enger

Det er nå det gjelder for samiske språk

Debatt. Til tross for 25 år med samelov og språkregler, har vi ikke fått den forventete økningen i samiske språkbrukere. Derfor må vi sette inn et krafttak for samiske språk nå. 
10.2 2017 08:21
Språket trenger flere brukere. Problemet er at det er for få som behersker de samiske språk.

Dette er konklusjonen i Samisk språkutvalg, et utvalg jeg ledet fram til i fjor høst. I arbeidet med utredningen «Hjertespråket» (NOU 2016:18) så vi at tida renner ut for de tre samiske språkene.

Min erfaring er at interessen for å ta tilbake og bruke de samiske språkene øker. Møter med ungdom, både i Norge og Sverige, har gitt meg tro på at tida nå er inne for å sette inn et krafttak for de samiske språk.

Tre samiske språk snakkes fortsatt i Norge, men av altfor få. Alle språkene, merk dere det, er klassifisert som truet. Sør- og lulesamisk er sterkt truet. Her er situasjonen mest kritisk, og krever mer omfattende innsats.

Språket trenger flere brukere. Problemet er at det er for få som behersker de samiske språk. Økt innsats gjennom tiltak som gir flere samiskspråklige, er derfor helt nødvendig.

Det gjelder også å bevare og utvikle språk der de fortsatt eksisterer og er livskraftige. Eksempler på dette er Kautokeino og Karasjok, hvor samisk anses som et komplett og samfunnsbærende språk. I de fleste andre områder må det settes inn tiltak for å vitalisere og gjenopprette et språk som nesten er utdødd.

Dagens forvaltningsmodell for samiske språk må vi endre og utvide. Språkutvalget foreslår mer differensierte tiltak og forpliktelser for de kommuner som skal utgjøre det utvidete samiske språkområdet.

I Troms er det nå Lavangen og Kåfjord som er språkforvaltningskommuner. Målsettingen om flere samiske språkbrukere må bety at både språkområdet og virkemidlene utvides og styrkes. Det er nødvendig å utvide språkområdet til å omfatte flere kommuner, også byene Tromsø, Bodø, Trondheim og Oslo.

Språkutvalget har foreslått 100 tiltak for å få flere samiske språkbrukere, og dermed forhindre at språkene dør ut.

Det som virker aller best og er mest effektivt, er å starte med barn og unge. Tidlig innsats for språket (i barnehage) og et kontinuerlig samiskspråklig skoleløp, må være en god oppskrift.

Minstekrav til antall elever bør reduseres fra ti til tre. Det er krevende, men ikke umulig.

Rett til opplæring i samisk i videregående skole bør lovfestes og utvides til også å omfatte alle barn som har hatt opplæring i eller på samisk i grunnskolen.

Det er også en stor utfordring at skolene og elevene er spredt over et stort område, og lærerkreftene og læremidlene er for få. Vi må tenke nytt og finne og bruke virkemidler som gjør det mer attraktivt å være både samisk elev og samisk lærer.

Grunnmuren for vitalisering av samisk språk må først og fremst bygges i barnehage og skole. 

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!