– Aldri har vi sett et tilsvarende engasjement for strandrydding som etter at plastposebildene fra hvalmagen ble vist, skriver Morten Dåsnes. Foto: Christoph Noever, UiB/NTB scanpix

Staten må følge opp folkelig engasjement

Debatt. Den døde hvalen med 30 plastposer i magesekken vekker et enormt miljøengasjement. Når miljøproblemene blir så konkrete og synlige, vil folk bidra med egen innsats.
22.2 2017 09:08
Det er helt avgjørende at myndighetene nå setter i verk tiltak som gjør at dugnadsinnsatsen vedvarer.

Vi har gjennom flere år sett et fantastisk engasjement for strandrydding, men aldri noe tilsvarende som etter at plastposebildene fra hvalmagen prega Dagsrevyen så vel som Facebook. Og det midt på vinteren når folk flest søker skog, fjell og skiløyper framfor kyst og strender. Det er godt å vite at det er et stort og bredt miljøengasjement i befolkningen, og mye lærdom i at konkrete problemer utløser handling.

Organisasjonen Hold Norge Rent har gjennom flere år gjort en solid jobb med å mobilisere til årlige strandryddeaksjoner. Tusenvis deltar i disse, og det ryddes tonnevis av avfall på milevis med strender.

Det er viktig, for søppelmengden per km² er størst på strendene (2.000 kg mot 70 kg på havbunn og 18 kg flytende i havet), og ved å plukke på strendene hindrer vi at avfallet havner i havet.

Det er bare gjennom denne frivillige innsatsen vi har noen som helst mulighet til å rydde vår langstrakte kyst for avfall som jevnlig skylles i land. Derfor er det helt avgjørende at myndighetene nå setter i verk tiltak som gjør at dugnadsinnsatsen vedvarer.

Mange faktorer må på plass. Og tiltakene må komme raskt. Vi har ikke løsningen på alt, men vil trekke fram fire viktige punkter:

1. Det må være gratis å levere avfall fra ryddeaksjoner

I praksis blir avfall fra strandryddedugnader usortert avfall som det skal betales avgift for å levere. Her må Klima- og miljødepartementet snarest skjære igjennom og finne faste løsninger for at slikt avfall kan leveres gratis.

Det blir ikke forstått om man etter flere timers innsats blir «belønna» med at en må spleise på et avfallsgebyr.

Søknadsbaserte refusjonsordninger med måneders saksbehandlingstid virker heller ikke direkte motiverende på ildsjeler.

2. Ryddedugnadene må være en del av en helhetlig løsning

Folk som møter opp på dugnad må vite at det er behov for rydding der de kommer, og de må være sikre på at avfallet de rydder, blir levert til mottak før det igjen spres med vær og vind. Vi har tro på en videre utvikling av samarbeidet mellom Hold Norge Rent og friluftsrådene med Skjærgårdstjenesten. Når søppel er registrert, kan dugnadsgrupper kanaliseres til de delene av kysten hvor ryddebehovet er størst.

Friluftsrådene og Skjærgårdstjenesten har mye av denne kunnskapen. De har også i årevis foretatt opprydding på offentlige friluftsområder, og har apparat for å frakte og levere innsamla søppel.

Skjærgårdstjenesten er utvikla gjennom 25 år på kyststrekningen fra Østfold til Hordaland. Denne infrastrukturen og kompetansen i form av båter, utstyr og mannskap må brukes når samfunnet nå står overfor utfordringer med marin forsøpling av helt nye dimensjoner.

Sjølsagt skal Skjærgårdstjenesten fortsatt sørge for at friluftsområdene langs kysten skjøttes og driftes, men dette må kunne kombineres med de nye oppgavene knytta til marin forsøpling, framfor at vi bygger opp en parallell tjeneste. Det var Stortinget helt enig i da de behandla friluftsmeldinga, og åpna både for kombinasjon med nye oppgaver og utviding av Skjærgårdstjenesten nordover.

Vi oppfatter at departement og direktorat er famlende i iverksetting.

3. Avfallsgebyret må kunne brukes til opprydding på offentlige utfartsområder

Det må konkluderes i den årelange debatten om hvorvidt det kommunale avfallsgebyret kan brukes til å finansiere det kommunale ansvaret for å rydde på blant annet kommunens offentlige friluftsområder. Så lenge dette er et kommunalt ansvar, er det vår oppfatning at da må også kommunene få økonomiske virkemidler til å ivareta ansvaret.

Vi tror det er aksept for å betale en 100-lapp mer i renovasjonsgebyr for at det er en renovasjonsordning på badeplassen i nabolaget. Men kommunalt avfallsgebyr kan ikke finansiere opprydding av de store avfallsmengdene som kommer inn fra havet. Det vil være helt urimelig om folkefattige kystkommuner skulle ta ansvar for denne oppryddinga finansiert av egne innbyggere. Derfor er det så viktig at staten er motor i et økonomisk spleiselag for å utvikle et nasjonalt opplegg for strandrydding med Hold Norge Rent og Skjærgårdstjenesten som to hovedaktører.

4. Folk må se at det nytter – nasjonal og internasjonal innsats trengs

Det er særdeles demotiverende for dugnadsinnsatsen om søppelmengdene bare øker år for år. Det trengs derfor en formidabel innsats for å redusere avfallsmengden. Det er en god leveregel å starte med å feie for egen dør. Holdningsskapende arbeid er helt nødvendig.

Mange gode krefter – både offentlige, frivillige organisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner – må trekke sammen. Det kan skje gjennom Hold Norge Rent, som gjennom sine entusiastiske og kunnskapsrike medarbeidere har vist at de mestrer oppgaven.

Så trengs det i tillegg et bredt sett av virkemidler: Positive, som «Fishing for Litter» – et prosjekt der fiskere i Norge skal samle inn marint avfall og levere det inn til utvalgte havner – og innovative tiltak for gjenbruk, men også gebyrer, restriksjoner og forbud. Produsentansvar er et viktig stikkord. Det folkelige engasjementet for å forby plastemballasje er interessant.

Havene på kloden henger sammen, og alle som har deltatt i strandrydding, vet at man finner emballasje, fiskeredskap og annen søppel med påskrift på utall ulike språk.

Marin forsøpling er et globalt problem, og ett av de raskest voksende miljøproblemene. Vi trenger derfor en klima- og miljøminister som kraftfullt og kompromissløst slåss for internasjonale avtaler om forbud mot marin forsøpling, og Norge må med sin kompetanse og rikdom bidra til at fattige land får etablert systemer for å ivareta og resirkulere den ressursen som søppel egentlig er.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.