Kraftige regnskyll som forårsaker skader, kommer hyppigere. Nå må det avklares hvem som har ansvar for forebyggingen, mener skribentene. Illustrasjonsfoto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix

Bedre regelverk gir færre vannskader

Debatt. Klima- og miljødepartementet må få opp tempoet i arbeidet med å tilpasse regelverket til et klima i endring!
13.3 2017 08:55
Hvor lenge kan klima- og miljøministeren vente med å handle?

Det er alltid vanskelig å spå været langt fram i tid, men ett er sikkert: Klimaendringene fører til at stadig flere kommuner rammes av kraftige regnskyll. Slike regnskyll gir overvann som ofte forårsaker vannskader på bygninger og infrastruktur.

Det er samfunnsøkonomisk smart å investere i tiltak som hindrer vannskader. Alternativet er å bruke større beløp på å reparere når skaden har skjedd. Så hvorfor satser ikke kommunene mer på forebyggende tiltak?

Hovedårsaken er at det statlige regelverket ikke er tilpasset den nye virkeligheten. Kraftig nedbør må takles på andre måter enn å frakte det bort i nedgravde rør i bakken. Dagens regelverk regulerer hvordan bekker kan legges i rør gjennom byen. Problemet er at det ikke sier noe om hvordan man kan få åpnet opp gamle bekkeløp og frakte bort vannet uten for mye skade. Både kommunene, huseierne, utbyggerne og forsikringsselskapene trenger å få avklart hvem som har ansvaret for det forebyggende arbeidet, og hvem som skal finansiere det.

Allerede i 2010 ble behovet for modernisering av regelverket tatt opp av Klimatilpasningsutvalget. I 2015 kom Overvannsutvalget med konkrete forslag til regelverksendringer. Det handler om å modernisere eksisterende lover som plan- og bygningsloven, vass- og avløpsanleggslova og forurensningsloven.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tatt noen av anbefalingene på alvor, men den nødvendige regelverksreformen lar vente på seg.

Ansvaret ligger hos klima- og miljøministeren, som fikk overrakt Overvannsutvalgets utredning «NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder» i desember 2015. Ministeren har flere ganger det siste året blitt utfordret på framdriften for oppfølgingen av utvalgets anbefalinger. Han kan likevel ikke love noen lovendringsforslag til behandling denne stortingsperioden.

Overvannsutvalget anslo at kostnadene fra skader etter overvann i verste fall kan bli i størrelsesorden 45 til 100 milliarder kroner i løpet av de neste 40 årene. Det kan bli konsekvensen dersom regjeringen og Stortinget ikke gjennomfører nødvendige tiltak.

For hver måned som går uten et «klimatilpasset» regelverk, jo større ulemper og kostnader får vi som samfunn. Hvor lenge kan klima- og miljøministeren vente med å handle?

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!