For den enkelte slagpasient kan rehabiliteringstilbudet i hjemkommunen bety forskjellen på om man kommer tilbake i arbeid eller ikke, skriver debattantene. Illustrasjonsfoto: Dag Jenssen, Samfoto/NTB scanpix.
For den enkelte slagpasient kan rehabiliteringstilbudet i hjemkommunen bety forskjellen på om man kommer tilbake i arbeid eller ikke, skriver debattantene. Illustrasjonsfoto: Dag Jenssen, Samfoto/NTB scanpix.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Likeverdige helsetjenester – en politisk utopi?

På tross av bred politisk enighet om at alle skal ha tilgang til et likeverdig helsetilbud, viser våre undersøkelser at dette ikke er tilfelle. 

Hvordan vi prioriterer å ta vare på de svakeste, sier mye om hvilket samfunn vi ønsker å leve i.

Tilbudet til pasienter og brukere er ikke likeverdig. Det har noe å si hvilket sykehus du kommer til, hvilken kommune du bor i og hvilken diagnose du har.

Bor du i en kommune med en dårlig utbygget helsetjeneste, bør du holde deg unna sykdommer som krever rehabilitering i kommunen.

Er du født med en utviklingshemming? Da bør du sørge for å finne deg et helseforetak som kjenner diagnosen og en kommune som har ressurser til å følge deg opp. 

Akutte pasientforløp prioriteres høyt i helsetjenestene. Dette er både viktig og riktig, men er beslutningstakerne klar over hvilke konsekvenser prioriteringene har i en stram sykehus- og kommuneøkonomi?

I praksis blir pasienter med habiliteringsbehov nedprioritert til fordel for personer med større rehabiliteringspotensial fordi det ikke er ressurser til å gi den oppfølgingen pasientene har krav på.

For den enkelte slagpasient kan rehabiliteringstilbudet i hjemkommunen bety forskjellen på om man kommer tilbake i arbeid eller ikke. Det kan bety forskjellen på om man får tilbake taleevnen eller ikke.

De økonomiske konsekvensene av at en innbygger blir pleietrengende og ikke kan stå i arbeid, er store. De personlige konsekvensene er enda større.

Rambøll Management Consulting har de siste årene gjennomført en rekke prosjekter på helseområdet, både når det gjelder spesialist- og kommunehelsetjenesten. Prosjektene viser at pasienter med kroniske lidelser er de store taperne. De får ikke hjelpen de trenger for å bli så friske og funksjonsdyktige som mulig. I tillegg taper de som bor i kommuner som ikke klarer å opprette tilstrekkelig gode rehabiliteringstilbud.

Hvordan vi prioriterer å ta vare på de svakeste, sier mye om hvilket samfunn vi ønsker å leve i. Mange av dem det gjelder, har ikke en sterk stemme til å fronte dette selv, og de har pårørende som er slitne og ute av stand til å ta opp kampen.

Det er et stort tap for samfunnet og den enkelte når enkeltindivider ikke kommer tilbake i arbeid eller samfunnsdeltakelse.

Helsetjenesten må prioritere, og det må gjøres godt. Prioriteringer i helsevesenet har vært debattert lenge, og med medisinsk utvikling, begrensete økonomiske ressurser, aldrende befolkning og pasienter med mer sammensatte og komplekse behov, blir debatten stadig mer sentral.

Til nå har diskusjonen i hovedsak omhandlet prioriteringskriterier i spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker utvalget som vil se på prioriteringsspørsmålene i primærhelsetjenesten velkommen, og ser fram til at arbeidet igangsettes.

Vi mener at helsetjenestene, med dagens organisering og prioriteringer, umulig kan oppnå målet om likeverdige helsetjenester. Det framstår derfor som en politisk utopi at de politiske partiene mener noe annet.