Tilliten til at det offentlige vil gi oss de helsetjenestene vi trenger når vi blir gamle, har økt – en god nyhet, skriver Tora Aasland. Illustrasjonsfoto: Gorm kallestad, NTB scanpix
Tilliten til at det offentlige vil gi oss de helsetjenestene vi trenger når vi blir gamle, har økt – en god nyhet, skriver Tora Aasland. Illustrasjonsfoto: Gorm kallestad, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Økt tillit til kommunen

En tillitsskapende forvaltning betyr ikke minst at innbyggerne har tillit til sin kommune. Helsepolitisk barometer publiseres hvert år og viser en del av dette tillitsbildet.

God helse er avgjørende for en befolkning med stadig flere eldre.

Ett av de spørsmålene som Statens seniorråd har stilt i det nylig framlagte Helsepolitiske barometer (TNS Gallup) er: «Har du tillit til at det offentlige vil gi deg de helsetjenestene du behøver når du blir gammel?»

Den gode nyheten her er at tilliten øker fra 41 i 2016 til 48 prosent i 2017. Den dårlige nyheten er at det fortsatt er nesten 50 prosent som har liten eller svært liten tillit til at det offentlige vil gi dem nødvendige tjenester.

Et annet spørsmål handler om inntrykket innbyggerne har av egen kommune: «I hvilken grad synes du at kommunen du bor i er opptatt av innbyggernes helse og livskvalitet?»

Her er det hele 56 prosent som svarer positivt, det vil si i ganske eller svært stor grad. Denne andelen har økt markant i forhold til fjorårets barometer, da prosentandelen var 48.

De holdningene til egen kommune som her kommer til uttrykk, er stort sett de samme på tvers av befolkningsgrupper. Det er likevel interessant at de aller eldste, de som er over 75 år, er de mest positive. Dette er kanskje også de tyngste brukerne av kommunale helsetjenester, og de som kjenner tjenesten best.

Det er verdt å merke seg at også gruppa «pårørende» er blant de mest fornøyde.

Noe over 30 prosent av de over 1.800 som er spurt, mener likevel at kommunen i liten eller svært liten grad er opptatt av innbyggernes helse og livskvalitet. Det betyr at Kommune-Norge fortsatt har en viktig jobb å gjøre.

Kommunene har et lovpålagt ansvar, ikke bare for å tilby behandling og omsorg til de som er blitt syke, men også for å bidra til å fremme helse slik at innbyggerne i større grad kan holde seg friske. Det er dette nesten en tredel av de spurte mener kommunen ikke tar på alvor.

God helse, både i seg selv og ikke minst som en del av livskvaliteten, er avgjørende for en befolkning med stadig flere eldre. Spreke og glade eldre innbyggere er en ressurs for kommunen, både i rekruttering til frivillig arbeid og som trivselsfremmere i lokalmiljøet.

Riksrevisjonen la i fjor fram en rapport som er kritisk til folkehelsearbeidet i kommunene. Rapporten viste at altfor få kommuner har utarbeidet oversikt over innbyggernes helsetilstand og faktorer som påvirker helsen. Folkehelsen påvirkes i stor grad av forhold som ligger utenfor helsesektoren.

Helse- og omsorgsdepartementet er blitt bedt om å følge kommunene tettere opp på området folkehelse. At resultatet har bedret seg er gledelig, og kanskje har en tettere oppfølging fra departementet gitt resultater.

Vi vet at de som holder seg aktive, også holder seg lenger friske. Så her er folkehelsearbeid viktig. Og kommunen har et ansvar både for å kartlegge behov og tilrettelegge for gode tiltak – et viktig ansvar også for å utvikle en tillitskapende forvaltning!