Mer innflytelse til kommunen
Norge har en lang kyst. Behovet for å regulere bruken av vannscooter er ikke nødvendigvis det samme i Lillesand som i Lyngen. Derfor bør den enkelte kommune få gjøre dette selv.
Vidar Helgesen (H)Regjeringen har tillit til kommunene og styrker gjennom denne saken lokal-demokratiet.
Den gamle vannscooterforskriften, som regjeringen nylig valgte å oppheve, var ikke god nok. Forskriften tok ikke godt nok hensyn til sikkerhet, kontroll og håndheving, og den var vanskelige å anvende i praksis.
Enkelte har den siste tiden framstilt det som om regjeringen nå åpner opp for at det er fritt fram for all slags bruk av vannscooter. Det stemmer selvsagt ikke.
Regelverket om aktsom ferdsel gjelder også for førere av vannscootere. Enhver som ferdes på sjøen må være forsiktig, avpasse farten etter forholdene og følge fartsbegrensninger der slike er fastsatt. Det skal tas hensyn til badende, andre fartøy, og det er forbudt å gå i større fart enn 5 knop innenfor en radius av 50 meter fra der hvor bading pågår.
Politiet skal selvsagt håndheve brudd på disse bestemmelsene enten de begås av førere på vannscootere eller førere av andre fritidsbåter.
I kommuner hvor det er behov for reguleringer av hensyn til miljø, friluftsliv og sikkerhet, kan kommunene selv vedta lokale regler i tillegg til de generelle bestemmelsene.
Vi har for eksempel registrert at kommuner i både indre og ytre Oslofjord nå ønsker å samarbeide om lokale forskrifter i felles sjøområder. Det kan være en klok tilnærming.
Kommunene har allerede fastsatt over 100 lokale forskrifter om motorferdsel i utmark og vassdrag og 140 lokale fartsforskrifter i sjø. Lokale forskrifter utformet etter lokale behov er altså ikke noe nytt.
Jeg mener det er en riktig avgjørelse at kommunene også får anledning til å regulere bruken av vannscooter ut fra hva som er de lokale behov. Regjeringen har tillit til kommunene og styrker gjennom denne saken lokaldemokratiet.