Brann-Norge i endring til det bedre
Ingenting tilsier at beredskapen blir dårligere med kommunesamarbeid om brann og redning.
Det må ikke fremmes påstander i valgkampen som kan bidra til å skremme innbyggerne.
I valgkampen argumenteres det for at foreslåtte strukturendringer vil medføre dårligere brannberedskap i Distrikts-Norge. Erfaringene med samarbeid over kommunegrenser om brann og redning for å skape større, mer slagkraftige og kompetente brann- og redningsvesen, viser noe annet.
Det er ingen signaler om at den lokale tilstedeværelsen skal svekkes, tvert imot. Kravene til innsatstid er foreslått videreført i alle de utredningene som er gjort. I praksis betyr dette at brannstasjonene skal og må være der de er i dag.
Det som derimot har vært signalisert fra Justisdepartementet (JD) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som brannfaglig myndighet, har vært et ønske om færre og større brann- og redningsvesen med bedre slagkraft, ledelse på heltid og økt kompetanse.
Ved utgangen av var det 268 brann- og redningsvesen i Norge. Til sammenlikning har Finland 22, Danmark 24 og Sverige 162.
Selv om antallet og organisering i de nordiske landene er ulike, er kravet om lokal tilstedeværelse gjennomgående.
Brannstudien som DSB gjennomførte i 2013, avdekket at det er vanskelig for de minste brann- og redningsvesenene, de det er flest av, å ivareta sine oppgaver på en like god måte som de større med mer robuste fag- og kompetansemiljøer. Denne utfordringen vil øke i årene som kommer når landets brann- og redningsvesen får flere og mer utfordrende oppgaver.
Erfaringene med samarbeid over kommunegrenser om brann og redning for å skape større, mer slagkraftige og kompetente brann- og redningsvesen, har vært gode i Norge. Det som trekkes fram, er kvalitetsheving både på beredskapssiden og innen forebyggende virksomhet gjennom økt kompetanse hos både heltids- og deltidsansatte.
Større enheter har også gjort det lettere å rekruttere og beholde mannskaper. I tillegg blir det enklere å modernisere og standardisere kjøretøy og utstyr, og sørge for komplementaritet på utstyrssiden regionalt.
Sist, men ikke minst gir økt kompetanse også muligheter til å bistå eierkommunene med beredskapsplaner og ROS-analyser.
Flere av KS Bedrifts medlemmer innen brann og redning har vært tydelige på at flere av de større hendelsene, sist storbrannen i trehusbebyggelsen i Sogndal, hadde vært vanskeligere å håndtere hvis man ikke hadde hatt et større brann- og redningsvesen med kompetente medarbeidere og riktig utstyr å spille på.
De er også tydelige på at lokal tilstedeværelse og god lokalkunnskap ikke endres ved interkommunalt brannsamarbeid.
Derfor er brannsjefene som er representert i bransjestyret for beredskap, brann og redning i KS Bedrift opptatt av at debatten rundt dette fagområdet er faktabasert, og at det ikke fremmes påstander i valgkampen som ikke medfører riktighet og som kan bidra til å skremme innbyggerne.