– De nye kommunene setter høye og ambisiøse mål for sine oppgaver innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, skriver fylkesmann Per Arne Olsen. Illustrasjonsfoto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

Kommunereformen styrker beredskapen

Debatt. Resultater fra tilsyn viser at Vestfold-kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er styrket gjennom kommunereformen. 
14.8 2017 10:03
Årets tilsyn med nye Sandefjord kommune avdekket kun ett avvik.

I Vestfold vil det være seks kommuner fra 1. januar 2020. Dette er en reduksjon fra 14 kommuner som vi hadde fram til 1. januar 2017.

Alle kommunene i Vestfold vil etter 2020 ha et høyere innbyggerantall enn det regjeringens ekspertutvalg anbefalte, altså mer enn 20.000 innbyggere.

Prosessen med å slå sammen kommuner har vært krevende, både for politikere og ikke minst for kommunenes administrasjon og ansatte. Ansatte har fått større fagmiljøer, nye oppgaver, bytte av arbeidsplass for noen, men også harmoniserte og for enkeltes del strammere ansettelsesvilkår. Det skulle kanskje være grunn til å forvente at kommunene i en slik krevende prosess ville nedprioritert andre oppgaver.

Erfaringen så langt er at det motsatte skjer. Fylkesmannens tilsyn med kommunene viser at de nye kommunene setter høye og ambisiøse mål for sine oppgaver innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunene avsetter ressurser til å ivareta oppgavene, og tilbyr og krever kompetansehevende tiltak for egne ansatte. Dette er et mønster.

På feltet samfunnssikkerhet og beredskap har kommunene oppgaver som er gitt i sivilbeskyttelsesloven og helseberedskapslovene, i tillegg til andre lover og forskrifter.

DSBs årlige kommuneundersøkelse for 2017 viser at kommune i Vestfold, i høyere grad enn andre kommuner i landet, oppfyller kravene som sivilbeskyttelsesloven med forskrift setter til kommunal beredskap. Vestfold er på toppen av den fylkesvise landsoversikten.

Bildet fra tre år tilbake var motsatt, da lå Vestfolds kommuner på bunnen av den fylkesvise rangering i kommuneundersøkelsen.

Bildet fra kommuneundersøkelsen bekreftes så langt gjennom Fylkesmannens tilsyn med kommunene.

Første kommune ut med tilsyn etter sammenslåing var Sandefjord kommune. Ved tilsvarende tilsyn med de tre opprinnelige kommunene som nå utgjør Sandefjord (Stokke, Andebu, Sandefjord) i årene 2013/14/15, ble det funnet 17 avvik.

Årets tilsyn med nye Sandefjord kommune avdekket kun ett avvik. Sandefjord hadde ikke en ferdigstilt plan for helsemessig og sosial beredskap på tilsynstidspunktet, som var tre måneder etter sammenslåing. Alt annet var på plass. Fylkesmannen vurderte det da som et akseptabelt avvik.

Kommunen arbeider nå med å ferdigstille planen og lukke avviket. Larvik kommune, som er i prosess med å slås sammen med Lardal, fikk ved tilsyn våren 2017 null avvik. Også for Larviks del finner vi de samme kjennetegn som for Sandefjord: Høye mål, ressurser og kompetanse.

Det kan være andre forklaringer på denne effekten, for eksempel at det pågår endring, noe som i seg selv medfører engasjement og målfokus. Resultatene er allikevel en tendens mot at kommunereformen i Vestfold gir positive effekter på kommunenes evne til tjenesteyting, og at den gir resultater – i dette tilfellet innenfor ett av flere områder for kommunal tjenesteproduksjon – et område som bidrar til å styrke innbyggernes sikkerhet og velferd.  

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.