Tidlig integrering er jobb nummer én

Med 25.000 personer i mottak, stort etterslep i saksbehandlingen og utsikter til lang ventetid før bosetting, er det ikke rart at tidlig start på integreringen gjentas nærmest som et mantra – og med rette.

Det er bred enighet om at lang, passiv venting skaper motløshet og bryter ned motivasjonen for å komme videre, og at vi må gjøre noe med dette.

«Det er to ting folk spør om når de går av bussen på mottaket: Når får jeg gå på norskkurs? Når kan jeg begynne å jobbe? Så begynner nedturen», sier en som har jobbet lenge i bransjen til Kommunal Rapport.

Han går så langt som å hevde at mottakssystemet bryter ned mennesker.

Det snakkes mye om å stille krav til flyktningene, men kanskje for lite om deres muligheter til å innfri dem?

Integreringsmottak ser ut til å være regjeringens svar nummer én på denne utfordringen. Fire-fem slike mottak med plass til 500 personer med innvilget opphold eller stor sannsynlighet for å få det, skal gi de heldige som får plass her, en flying start.

Første kommune til å planlegge et slikt mottak, er Oslo, med byråd Geir Lippestad (Ap) og fagsjef Trygve Nordby i spissen. De har sendt UDI tilbud om å drive integreringsmottak sentralt i byen, og har allerede presentert planene for befolkningen og politikerne i bydelen.

På dette mottaket skal ingen tid gå til spille – integreringen skal starte umiddelbart, med skole, arbeid og aktiviteter.

Oslo skal ta imot 1.000 flyktninger i år, og planen er at de ca. 180 som får plass på integreringsmottaket, skal bosettes i de ulike bydelene når de har fått opphold.

Ideen kan være god, selv om bare en liten del av dem som venter i mottak, vil få et slikt tilbud. Det er fornuftig å prøve ulike modeller for tidlig start på integreringen, og å evaluere dem, slik regjeringen foreslår.

Når integreringsminister Sylvi Listhaug gjør ideen til et viktig forslag i stortingsmeldingen om integrering, har hun lagt til nye momenter: Det skal stilles høye krav til motivasjon og egeninnsats til de som får bo i slike mottak. De som ikke innfrir, risikerer å bli flyttet til et vanlig mottak. Det skal utredes insentiv- og bonusordninger med tanke på å lovfeste dem.

Dette var ikke på Lippestads tiltaksliste. Har Listhaug kuppet Oslo Aps integreringsmottak?

Å rulle ut slike mottak i hele landet, vil ikke være mulig med dagens anbudssystem for mottaksdrift. Vertskommunene må i så fall få et langt større ansvar for tilbudet som skal gis i mottakene, og da må kontrakter tildeles på andre måter enn gjennom anbud.

Et todelt system er mulig, dersom politikerne ønsker det, for eksempel der kommunene tildeles driftskontrakter for mer permanente mottak, mens anbudsordningen sikrer fleksibel opp- og nedbygging av midlertidige mottak i takt med tilstrømmingen av asylsøkere.

Enn så lenge vil de aller fleste asylsøkerne vente i ordinære mottak, og etter alt å dømme svært lenge.

Hvilke tiltak har så regjeringen for å framskynde integreringsprosessen for dem?

De har noen få tiltak, med usikker virkning.

Muligheten for midlertidig arbeidstillatelse uten vedtak om opphold, kan hjelpe noen, men for mange vil manglende språkkunnskaper være en hindring.

Allerede har regjeringen redusert norskopplæringen i mottak fra 250 til 125 timer, riktignok begrunnet med mangel på norsklærere, men like fullt et tiltak som peker i motsatt retning av tidlig integrering.

En rekke småsummer er foreslått bevilget til tiltak i mottak i år. Drøyt 5 millioner kroner skal brukes på de nye integreringsmottakene, og like mye på en prøveordning med frivillighetskoordinatorer i mottak. Mer enn dobbelt så mye, 12,4 millioner, er satt av til dialoggrupper mot vold i og utenfor mottak.

Det bevilges også litt til nettbasert norskundervisning, yrkesveiledning i regi av Nav og gratis kjernetid i barnehage for de yngste barna som har fått innvilget opphold, men fortsatt bor i mottak.

Tiltakene kan betraktes som skritt i riktig retning, og regjeringen skal ha honnør for å ha satt behovet for tidlig integrering høyt på dagsordenen. Men det aller viktigste er å omsette ord til handling, og sørge for at ventetida i mottak brukes best mulig. Da har både offentlige etater, driftsoperatører og frivillige nok å ta tak i. Bonusen hvis de lykkes, er at det er lagt et godt grunnlag for videre integrering og inkludering i det som etter hvert blir flyktningens bostedskommune.