Mange kommuner har, som Ålesund, sett bort fra reformens mål om å skape sammenhengende kommuner i byområdene. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix
Mange kommuner har, som Ålesund, sett bort fra reformens mål om å skape sammenhengende kommuner i byområdene. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Byreform kan bli neste skritt

Kommunereformen kan bli spisset inn mot byområdene i neste stortingsperiode. 

Lokalpolitikere i store kommuner rundt byene har snakket som om kommunereformen ikke gjelder dem.

Det vil være spenning i kommunereformen helt fram til Stortingets behandling neste vår, men det er enda mer spennende hva som vil skje i neste stortingsperiode.

Med kommunestyret i Rømskogs snuoperasjon mandag, har 76 kommuner fattet gjensidige vedtak om 32 sammenslåinger. Dette gir 45 færre kommuner, til sammen 383. I så fall vil det for første gang bli færre kommuner enn de 392 som ble fastsatt med formannskapslovene fra 1838.

Det kan bli noen flere. Kommunene har fått forlenget sin frist fram til nyttår, og flere skal ha folkeavstemning i september. Fylkesmennenes råd kan få noen til å ta opp igjen tråden. De vil gi råd om kommuner som bør slås sammen allerede nå, og litt lenger fram i tid – såkalte «gjenstående utfordringer».

Stortinget kan komme til å vedta en håndfull sammenslåinger mot kommunenes vilje, som vi omtaler i temasaken i denne avisa. De mest sannsynlige tilfellene vil være sammenslåinger som skaper relativt liten motstand blant lokalpolitikere og velgere få måneder før valget – hvor kommunen framstår som syndebukk. Det kan være enkeltkommuner som åpenbart stenger for en større sammenslåing i en region og styrtrike kraftkommuner som vil reservere sine millioner for sine noen hundre innbyggere. Å utvide vedtatte sammenslåinger vil trolig bli prioritert.

Men i all hovedsak ser vi allerede nå resultatet av kommunereformen i denne stortingsperioden. Kommunalminister Jan Tore Sanner har ofte gjentatt at kommunereformen ikke går over. Før sommeren gjorde Ap-leder Jonas Gahr Støre det klart at den også vil fortsette i en eller annen form dersom det blir regjeringsskifte etter valget neste høst. Grunnlaget blir lagt i Arbeiderpartiets program for neste periode. Programarbeidet ledes av nestleder Hadia Tajik, og første utkast skal presenteres 7. februar.

I programmet for denne perioden slår Ap fast at «det er behov for forandringer i kommunestrukturen (…) for å sikre like gode velferdstjenester for alle innbyggere, i funksjonelle og bærekraftige kommuner».

Daværende nestleder Helga Pedersen presenterte programforslaget i Stavanger, og la vekt på behovet for reform av kommunestrukturen i storbyområdene. Dagens inndeling «vanskeliggjør en helhetlig areal- og transportplanlegging», mener partiet som ville ta initiativ til «en særskilt vurdering av inndelingen i hovedstadsområdet, eventuelt også andre storbyområder».

Ett av hovedmålene i kommunereformen er «helhetlig og samordnet samfunnsutvikling». Særlig i byområdene gir større kommuner mulighet til å se areal-, transport- og boligplanlegging i en helhetlig og bærekraftig sammenheng, ifølge reformvedtaket. Dette er i tråd med ekspertutvalgets anbefaling. Vekst i befolkning og næringsliv har skapt nye «funksjonelle samfunnsutviklingsområder» – som fortsatt deles opp av kommunegrenser.

Men her har reformen gitt få resultater, med mindre utvidelser rundt noen byer og store kommuner. Mange byer har fattet vedtak om at de ønsker sammenslåing, men lokalpolitikere i store kommuner rundt har snakket som om kommunereformen ikke gjelder dem; «vi har langt over 15.000 innbyggere og klarer oss godt på egenhånd». De har sett bort fra reformens andre mål om å skape sammenhengende kommuner i byområdene.

Flere forskere tar i vår temasak til orde for en byreform i neste periode. Funksjonelle byområder er aller viktigst, mener de, fordi de har stor nasjonal økonomisk betydning. Det samme mener et bredt politisk flertall. Derfor er en byreform et sannsynlig neste skritt i kommunereformen.

Det kan tenkes flere politiske virkemidler som kan stimulere byregionene til å finne sammen i større kommuner. Storbytilskudd, bymiljøpakker, nye oppgaver kan være gulrøtter. Pisken er at myndighet, særlig over planlegging, flyttes til nye regioner eller til staten.