Ren flaks er undervurdert

KS anslo sist uke at det blir et godt netto driftsresultat i kommunesektoren både i år og neste år; om enn litt dårligere i 2017 enn nå. At kommunesektoren leverer gode tjenester til de som skal ha dem er viktigst, men det er umulig over tid uten en trygg økonomi. Et godt netto driftsresultat er derfor viktig for stabile og gode tjenester.

Om KS får rett i sine anslag, er vi inne i en helt unik periode i kommuneøkonomien. Aldri i moderne tid har sektoren i tre år på rad hatt solide økonomiske resultater. Gjeldsgraden har nesten sluttet å vokse, disposisjonsfondene er større enn før og relativt få kommuner står på terskelen inn i Robek.

En viktig forklaring på at det går så bra, er ren flaks. Edruelige lokalpolitikere og flinke rådmenn spiller helt sikkert også en rolle mange steder, men det er vanskelig å komme unna at det rett og slett er tilfeldigheter som har ført til at sektoren har fått en uvanlig stor driftsmargin i år.

Norsk økonomi viser få tegn til bedring, likevel fortsetter skatteinntektene til kommunene å øke voldsomt. Antakelig får vi den største skattegevinsten utover budsjett på ti år. Hovedforklaringen skal være at folk med muligheter til å ta utbytter, har gjort det i forbindelse med endringer i skattesystemet. Gevinsten har altså ingenting med kommunene å gjøre, men det er viktige penger i fanget uansett.

Spørsmålet er hvor lenge flaksen varer. Statsbudsjettet viser at det som er listet som vekst i frie inntekter neste år, i realiteten er brukt opp – det er ikke noe nytt handlingsrom for kommunene. Dessuten er ganske store deler av kommunenes virksomhet ikke kompensert for lønns- og prisvekst i det hele tatt, som kultur og kommunale veier.

Regjeringen forventer også en effektivisering på 0,5 prosent. Det høres forlokkende ut, men hva betyr det i praksis i barnehagene, der 95 prosent av utgiftene er lønn og overføringer til private? Det eneste som monner er flere barn per ansatt.

Ekstrapengene som kommer i år, blir ikke ført videre neste år – slik er det alltid når inntektene blir høyere enn ventet. Men det betyr samtidig at kommuner som bruker opp årets ekstrainntekter, vil stå særlig dårlig rustet foran 2017. Noen slike tilfeller finnes.

Regjeringen gjør også noen mindre synlige kutt her og der. Kommunene og KS reagerer på at egenandelen for ressurskrevende brukere øker, noe som rammer veldig ulikt.

Likevel: I utgangspunktet er det relativt bra med penger til kommunene også neste år. Normalen er egentlig at gode resultater følges av langt dårligere. Kommunene må huske at det bør være lettere å håndtere en tilnærmet flat utvikling når økonomien er god enn når den er dårlig. Flaksen har gitt en buffer som ingen kunne drømme om for ett år siden.

Samtidig kan ingen garantere at skatteinntektene vil holde det nivået regjeringen antar i statsbudsjettet. Tradisjonelt har sterk skattevekst gått fra et år til et annet, men skattetilpasningen forstyrrer bildet i år og gjør neste års anslag spesielt usikkert. På et tidspunkt er det heller ikke unaturlig at flaksen tar slutt.

Selv ikke Fetter Anton har flaks hele tiden. Budsjetthøsten rundt om i kommunene kan bli betydelig vanskeligere neste år enn denne gangen.