Ansvarsforvirring om søppel i Oslo

Det har vært klagestorm mot søppeltømmingen i Oslo etter at det private renovasjonsselskapet Veireno AS tok over jobben 1. oktober. I samme takt har behovet for ansvarsplassering økt.

Oslo bystyre forsøkte å nærme seg spørsmålet under bystyrets spørretime i forrige uke. Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) var raskt ute med å konstatere at situasjonen er «fullstendig uakseptabel».

Noen har ansvaret for at antallet klager på manglende søppeltømming passerte 5.500 allerede i midten av oktober. Men hvem, og hvorfor?

Venstresiden mener at anbudsutsettingen i seg selv har skylden. Både SV og Rødt i Oslo har tatt til orde for å rekommunalisere renovasjonen – slik både Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø er i ferd med å gjøre, ifølge Rødt-representant Bjørnar Moxnes.

Nei, mener byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Hovedproblemet er ikke anbudssystemet som sådan, men at Renovasjonsetaten ikke har vært flinke nok til å spesifisere tydelige krav til sin framtidige leverandør i etterkant av anbudskonkurransen om søppeltømming i hovedstaden.

Aftenposten kunne ikke vært mer enige: «Når søppelkaoset en gang er over i Oslo, bør byrådslederen vurdere nøye hva slags konsekvenser det i så fall skal få for Renovasjonsetatens ansvarlige», mener avisen.

Men er det fullt så enkelt?

Det framstår for det første lite kledelig når byrådslederen fra bystyrets talerstol sparker nedover i systemet, i retning Renovasjonsetaten og saksbehandleren som skrev kravspesifikasjonen til anbudsrunden.

Byrådslederen er en varm forsvarer av parlamentarisme som kommunalpolitisk styringsform. Da burde han også ha kommet med et velrettet spark til den som faktisk satt med det øverste ansvaret – politisk og administrativt – i parlamentarisk styrte Oslo da avtalen ble inngått. Det var Høyre-byrådet, og daværende miljø- og samferdselsbyråd, som i forrige periode hadde ansvaret for både konkurranseutsettingen, anbudskriteriene og kontrakten.

For det andre har ikke Renovasjonsetaten utstyrt kommunen så dårlig i kampen mot manglende leveranser som byrådslederen ga inntrykk av. Kontrakten Oslo kommune har med Veireno, inneholder faktisk en rekke sanksjonsmidler.

Ett av sanksjonsmidlene er dagsmulkt på inntil 84.000 kroner dagen. Et annet virkemiddel er å pålegge Veireno å leie inn ekstra biler og mannskap, og det har etaten benyttet seg av: Åtte ekstra biler og 16 renovatører er nå innleid på Veirenos bekostning.

For det tredje framstår det underlig når de rødgrønne uten videre avfeier initiativet om rekommunalisering. I byrådserklæringen deres heter det jo at byrådet «vil redusere bruken av anbud og konkurranseutsetting».

At byrådet ikke velger å se på misligholdet av avtalen som en mulighet for «Exit Veireno», betyr selvfølgelig ikke at det er fullstendig utopisk. Veireno-kontrakten inneholder følgende hjemmel:

«I stedet for prisavslag kan oppdragsgiver heve kontrakten dersom formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet som følge av mangelen».

Når søppelet flyter i gatene på sjuende uken fordi 3 prosent av Veirenos hentinger på 130.000 tømminger per uke er forsinket, er det ikke en helt fjern tanke med en politisk debatt om grunnlaget for heving.

Men så lenge kommunen, og nåværende miljøbyråd, ønsker å gå videre med Veireno som leverandør, er det både anbudspapirene og kontrakten fra det forrige byrådet Renovasjonsetaten har å forholde seg til. Da er det faktisk vanskelig å se at etaten får gjort stort mer enn de gjør – og har gjort – for å normalisere søppelsituasjonen i hovedstaden.