Kommunene i regjeringsspillet

På Stortinget er regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet i harde budsjettforhandlinger med samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti. Den sterkeste konfliktlinjen går mellom miljøpartiet Venstre og bilpartiet Fremskrittspartiet om høyere bensinavgifter. Det grønne skiftet er blitt den viktigste saken i forhandlingene.

Grønn avgiftspolitikk angår ikke kommunene direkte. Men når situasjonen er fastlåst her, kan andre tiltak komme på forhandlingsbordet som også kan bidra til å redusere klimagassutslippene. Disse er mer interessante for kommuner og fylker.

Både Venstre og KrF vil bruke flere milliarder kroner mer enn regjeringen på jernbane, kollektivtransport, fornybare transportløsninger og gang- og sykkelveier. KrF vil fordoble den populære Klimasats-ordningen i kommunene med 100 millioner, og får trolig Venstre med på det. 

Venstre og KrF foreslår også å styrke kommunenes økonomi på andre områder. Deres økte satsing på barnehager, skoler, helsestasjoner og helse og omsorg beløper seg til om lag 3 milliarder kroner. Noe av dette kan det bli enighet om.

Det er de siste budsjettforhandlingene før valget, og frontene er hardere enn noen gang tidligere i perioden. Partiene posisjonerer seg med blikket rettet mot 11. september neste år. I stortingskorridorene summer politikere og journalister om regjeringskrise. Det finnes, som vi har vært inne på, mange løsninger på klimastriden, så det er mulig å bli enige i den største konfliktsaken – hvis partiene vil.

Men hvis det er partier som ser seg bedre tjent med en regjeringskrise, øker sannsynligheten for at det kan skje. Frp har mistet noe oppslutning det siste året, men har tidligere hatt stor gevinst av regjeringsdeltakelsen, særlig i flyktning- og integreringspolitikken. Frp-statsrådene har vært mestre i å ri to hester – partimarkeringer og regjeringsdeltakelse.

KrF og Venstre har begge mistet oppslutning siden valget i 2013. De har tapt på å være samarbeidspartier for regjeringen, men ser nok lenger fram enn budsjetthøsten. Derfor prøvde KrF-leder Knut Arild Hareide å styrke partiets posisjon sist helg.

Landsstyrets vedtak er en utfordring til Erna Solberg om å bytte ut Frp med KrF og Venstre i regjeringen etter valget neste år. Hareide sier som Jensen; han vil ikke støtte en regjering KrF ikke er med i. Da kan KrF komme til å «søke andre gjennomslag for sin politikk» – og den eneste muligheten for det er hos Ap.

Regjeringsspørsmålet foran valget neste år er altså ganske åpent, slik det ofte er. Hvilke muligheter som finnes, vet vi først valgkvelden. Da er alle spekulasjonene lite verdt, da er det valgets nye realiteter som gjelder.

Hva kan det bety for kommunene? Det store bildet av kommuneøkonomien, er at nivået på inntektene ikke endrer seg vesentlig. Veksten i frie inntekter svinger litt under ulike regjeringer, viser Teknisk beregningsutvalgs årlige rapporter. Fordelingen varierer noe; høyresiden favoriserer byer og tettsteder, mens sentrum–venstre vrir mer til distriktene.  

Videreføringen av kommunereformen vil bli påvirket av ulike regjeringskonstellasjoner. Høyre og Frp eier den mest, og vil helt sikkert fortsette arbeidet som er startet. Venstre er også sterke tilhengere av reformen, så en Høyre-sentrum-regjering vil også ta den videre.

Partileder Jonas Gahr Støre har sagt at Ap vil arbeide for å endre kommunestrukturen, hvis de kommer i regjering. Sammen med Senterpartiet og SV har det vist seg vanskelig å få til. Med KrF kan det være litt lettere. Men størst sannsynlighet for at Ap kan gjennomføre sin kommunereform er det hvis de danner en mindretallsregjering alene.