Valgdeltakelsen og partivalget er omtrent den samme hos 16- og 17-åringer som hos velgerne for øvrig, skriver Jan Inge Krossli, som anbefaler senket stemmerettsalder. Illustrasjonsfoto: Robert Bråthen, NTB scanpix
Valgdeltakelsen og partivalget er omtrent den samme hos 16- og 17-åringer som hos velgerne for øvrig, skriver Jan Inge Krossli, som anbefaler senket stemmerettsalder. Illustrasjonsfoto: Robert Bråthen, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Utvid lokaldemokratiet

Forsøkene er vellykkete. Fra lokalvalget i 2019 bør stemmerettsalderen senkes til 16 år.  

Nå er det på tide permanent å innføre stemmerett for 16-åringer lokalt.

Å senke stemmerettsalderen til 16 år er grundig prøvd ut i to lokalvalg, og forsøkene i 2011 og 2015 er blitt gjennomevaluert av ledende samfunnsforskere. Denne uka kom de to siste rapportene fra Institutt for samfunnsforskning.

Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? spør forskerne. Svaret er «ikke noe særlig». Konsekvensene er ikke dramatiske i noen retninger.

Valgdeltakelsen og partivalget er omtrent den samme hos 16- og 17-åringer som hos velgerne for øvrig.

Valgdeltakelsen er litt lavere enn snittet, men mye høyere enn hos unge mellom 18 og 21 år – som flytter hjemmefra for å studere eller ta førstegangstjeneste. 16- og 17-åringer bor hjemme i et stabilt lokalmiljø. Det øker sjansen for «vanedannende valgdeltakelse», er en hypotese i internasjonal valgforsking. Den får ikke støtte i den norske evalueringen. De som stemte som 16-åringer i 2011, deltok ikke mer enn andre i valgene i 2013 og 2015.

Den klareste – og svært viktige – effekten forskerne finner av lavere stemmerettsalder er at flere unge blir valgt inn i kommunestyrene.

Forsøkene med å gi 16-åringer stemmerett har vært vellykkete. Flere forsøk er ikke nødvendig. Nå er det på tide permanent å innføre stemmerett for 16-åringer lokalt. Samtidig må de bli valgbare.

Veldig mange kommuner ønsker å inkludere flere unge i lokaldemokratiet. Langt over 100 kommuner søkte om å være med på forsøkene. I vårens folkeavstemninger om kommunesammenslåing lot tre av fire kommuner, 167 stykker, innbyggere fra 16 år delta. Det var som kjent i lokale folkeavstemninger om alkohol at kvinner fikk stemme for første gang i Norge. Kommunene går foran.  

Det viktigste argumentet for 16-års stemmerettsalder er å utvide demokratiet, slik at flere får være med på å påvirke samfunnet de lever i. Barn og unge bruker offentlige tjenester hver dag, og bør derfor ha innflytelse på den politiske prioriteringen av dem. De kan bli dømt etter lovene fra de er 15 år, og bør derfor ha innflytelse på dem, sier tilhengerne. 

16-åringer kan jobbe og må betale skatt. 16 år er seksuell lavalder og grensen for rett til abort. Fra de er 15 år kan unge velge utdanning og melde seg inn i politiske og religiøse organisasjoner.

Men de er ikke myndige, og stemmerettsalder bør følge myndighetsalder, mener motstanderne. Men i et historisk perspektiv er det ikke noe slikt sammenfall – heller ikke med valgbarhetsalder. Kvinner ble fullt ut myndige i 1888, men fikk stemmerett først i 1913. Myndighetsalderen ble senket til 21 år i 1869, men først i 1946 fikk 21-åringer stemmerett. Og helt fram til 1948 måtte man være 30 år for å være valgbar.

Folkevalgte trenger ikke være myndige for å gjøre vedtak som er bindende for private, ifølge forsker Sigrid Stokstads juridiske vurdering fra 2014. Hvis 16- og 17-åringer velges inn i kommunestyret, eller blir ordfører, trenger de ikke ha med seg foreldrene når de skal inngå kontrakter på vegne av kommunen. Velgernes fullmakt er vel så sterk som foreldrenes.  

Representanter for SV og Venstre har i høst lagt inn et nytt grunnlovsforslag om full stemmerett fra 16 år. Det er bevegelse i saken i KrF og Ap. Diskusjonene kan ende opp med nye standpunkt på landsmøtene til våren.  

Forsøkene har pågått i lokalvalg. Derfor er det et naturlig første skritt å senke stemmerettsalderen til 16 år lokalt – slik en rekke andre land har gjort. Det krever heller ikke grunnlovsendring. Lokal stemmerett til 16-åringer kan være et politisk kompromiss. Så må gjerne neste skritt komme raskt – full stemmerett fra 16 år.