Det hjelper ikke hvor godt budskap du har, dersom du ikke når helt fram til den du skriver til. Foto: Colourbox.com
Det hjelper ikke hvor godt budskap du har, dersom du ikke når helt fram til den du skriver til. Foto: Colourbox.comColourbox.com
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvor godt bidrar ditt språk til demokratiet?

Dessverre er det ikke slik at alt språk i kommunesektoren er så forståelig og inspirerende at det av den grunn er lett å være innbygger. Det er heller ikke så enkelt å være folkevalgt, som skal lese og forstå kommunale sakspapirer.

Å skrive gode tekster er effektivt

Klart og godt språk gir i beste fall alle en mulighet til å delta i den offentlige debatten. Hvorfor i all verden holder da Kommune-Norge seg med så mange lange og kronglete setninger, som i tillegg har lange ord og flere forkortelser det er så vanskelig å forstå?

Involvering gir gjerne bedre beslutninger. Derfor er språk så viktig for lokaldemokratiet. Derfor vil vi i Kommunal Rapport øke bevisstheten om hvor avgjørende det er at språket er lett tilgjengelig.  

Vi setter nå søkelys på kommunespråk gjennom fast ukentlig språkspalte her på kommunal-rapport.no. Det er Agnar Kaarbø, tidligere taleskriver i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som skal skrive om kommunespråk. Han har også erfaring som kommunikasjonsdirektør, redaktør og journalist. For ofte er det slik at den som skriver, vil påvirke mottakeren til å bry seg, men i stedet skaper frustrasjon. Den første språkspalten er publisert i dag.

Men hvor stort kan behovet være, tenker du kanskje. Du har både grelle eksempler og gode råd i vente, for å si det sånn. Hvor greit var det å forstå det siste brevet du fikk fra en kommunal etat? Send eksempler på gode og dårlige skriftlige formuleringer til redaksjon@kommunal-rapport.no! Det er helt sikkert ulike meninger om hva som er den beste språklige løsningen. Noen ganger er det imidlertid helt klart at setninger eller avsnitt egner seg aller best som eksempler til skrekk og advarsel.

Heldigvis skal det ofte ikke så mye til for å forbedre en tekst, slik at den fungerer fint for mottakeren. Kommunal Rapports språkspaltist vil også svare på spørsmål.

Det hjelper selvfølgelig ikke hvor godt budskap du måtte ha, dersom du ikke når helt fram til den du skriver til. Å skrive gode tekster er med andre ord effektivt. Det trenger ikke ta særlig mer tid for å få et brev eller et saksframlegg godt nok. Å være bevisst på å føre et språk som treffer den du skriver for, er avgjørende. Godt språk handler sågar om rettssikkerhet, som spaltist Kaarbø sier.

Alle ledere som legger vekt på et brukervennlig språk, vil skape gode opplevelser hos dem som skal forholde seg til tekst, som de samme lederne har et ansvar for.

Kommuner landet rundt jobber med tydelig språk, og vi håper at det hjelper. Samtidig er det forferdelig bedrøvelig å få brev, som ikke er til å forstå, fra kommunen. Kommunenes organisasjon KS er ikke minst opptatt av inkludering, og forståelig språk er et godt middel for å unngå utenforskap.

De sterke reaksjonene som sametingspresidenten fikk da hun ikke holdt nyttårstalen på samisk, men på norsk, vitner om hvor mye språk betyr for folk. Språk er nært knyttet til identitet. Innbyggere som henvender seg til kommunen på nynorsk, vil gjerne ha svar i samme målform. Jeg mener det har verdi å bestrebe seg på å møte brukeren med så godt tilpasset språk som mulig. Minstekravet må være at det er forståelig norsk.

Digitalisering bør gi framskritt, idet vi framover har tilgang på hjelpemidler vi før bare kunne drømme om. Det gjelder å bruke mulighetene. Klart språk forebygger misforståelser. Treffende språk kan fort få leseren til å engasjere seg.

Å skrive slik at mottakeren holder interessen oppe og forstår det som står, kan vi aldri ta pause fra. Som all kultur, utvikles god skriftkultur over måneder og år. Potensialet er bra. Her er vi mange som kan bidra. Gjør det!