Kommunalminister Jan Tore Sanner ansetter fylkesmenn nå som et strategisk trekk, skriver Tone Holmquist. Foto: Terje Lien
Kommunalminister Jan Tore Sanner ansetter fylkesmenn nå som et strategisk trekk, skriver Tone Holmquist. Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Blokkerer med fylkesmenn

Når over halvparten av fylkesmennene blir ansatt før sommeren, og skal begynne i jobben i 2019, sementerer det den nye regionstrukturen som Ap og Sp vil reversere?

Det er trolig Ap og Sp som har æren for at Sanner ansetter fylkesmenn før sommeren.

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) bruker fylkesmennene i et strategisk spill. Før sommeren ansetter han de nye fylkesmennene. De skal begynne i jobben 1. januar 2019, og får kontrakter for seks år. Fylkesmannsstrukturen og regionsstrukturen skal være sammenfallende.

I pressemeldingen fra statsråden heter det også:

– Vi endrer fylkesmannsembetenes grenser så de passer bedre sammen med de nye fylkeskommunene /regionene og andre statlige regionale inndelinger. Sammenslåing av de minste embetene betyr styrking av fagmiljøer, bedre samordning mot kommunene og mer effektiv drift.

I dag har vi 17 embeter. De har til sammen 2.599 årsverk. Vi skal i første omgang til 11. Når Nord-Norge får bestemt seg for om de vil være en eller to regioner, forsvinner en eller to fylkesmenn til.

Spillet rundt kommune-region-fylkesmannsreformen består av trekk og mottrekk.

Det er trolig Ap og Sp som har æren for at Sanner ansetter fylkesmenn før sommeren. Dersom de to partiene ikke hadde erklært at både kommunereformen og regionreformen skulle reverseres hvis de kom til makta, hadde det ikke vært så travelt med ansettelsene. Det er tross alt 18 måneder til de skal begynne i jobben. Men kanskje tenker Sanner at nå gjelder det å legge inn en skikkelig snublestein for de rødgrønne før valgkampen starter til høsten.

Reversering av tvangssammenslåinger av kommuner er det ikke så mye å gjøre med. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier i denne ukeavisa at også kommuner som angrer seg, kan vedta at de vil ut av en allerede vedtatt frivillig sammenslåing. Dette skal Sp forhandle med Ap om, og dermed kan det bli rødgrønn politikk om vi får regjeringsskifte.

Det samme skal gjelde for fylkeskommunene. De kan også ta initiativ til å reversere tvangssammenslåinger. Det betyr at Viken med Buskerud, Østfold og Akershus ikke blir noe av. Heller ikke Innlandet med Oppland og Hedmark blir det noe av. Telemark og Vestfold står og vakler. De vil primært ha med Buskerud. Når fylkesmannsembetene for disse regionene er ansatt, blir det ikke umulig, men noe kronglete å oppløse sammenslåingene.

Dilemmaet for en ny rød/grønn regjering blir:

Skal man kjøpe de nyansatte ut av kontraktene før de begynner i 2019? Eller skal regjeringen la dem sitte i seks år, håpe på gjenvalg i 2023, for så tilbakeføre embetene slik at de matcher regionene/fylkeskommunene?

Eller skal man bare la dem være? Det går jo an å ha fylkesmannsembeter som betjener flere regioner. I tilfelle blir man da sittende med nok en statlig etat med sin egen struktur som i flere deler av landet ikke sammenfaller med noe annet.

– Å ansette fylkesmenn nå før sommeren er udemokratisk. Det gjøres for å sementere en kontroversiell struktur, sa Helga Pedersen (Ap), da nyheten ble kjent.

Sps Heidi Grini spådde et salig kaos.

Det kan det se ut som hun får rett i. Men det blir i så fall hun, Sp og Ap som arver situasjonen, og må velge hvor mye kaos de skal lage ut av den. Skal de oppfylle sine valgløfter om oppløsning, blir det rotete.

Og om Sanner og Høyre taper valget, kan han i hvert fall godte seg med å se etterfølgerne snuble i fylkesmennene hans.