En lærernorm på kommunenivå blir trolig gjennomført i kommende stortingsperiode, dersom dagens målinger slår til, og det blir regjeringsskifte til høsten, skiver Jan Inge Krossli. Illustrasjonsfoto: Berit Roald, NTB scanpix

Vant skolemesterskapet

Kommentar. Utdanningsforbundet vant lobbykampen foran vårens landsmøter. Det kommer trolig en lærernorm på kommunenivå, men er det så lurt? 
27.4 2017 08:18
Med en nasjonal norm smøres knappe lærerressurser – det er stor lærermangel – tynt utover.

Utdanningsforbundet har satt skoledagsordenen på vårens partilandsmøter. Deres landsomfattende kampanje «Stopp store klasser» ble satt i gang ved nyttår og skal pågå helt til en ny regjering er på plass til høsten.

De har fått viktige allierte i Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), de dokumenterer situasjonen grundig og argumenterer for en enkel løsning: En lovfestet nasjonal norm for lærertetthet på skolenivå.

De spilte inn sine synspunkter til programkomiteene i partiene i fjor høst. I forkant av landsmøtene har forbundsleder Steffen Handal og andre utfordret delegatene i medieoppslag og på sosiale medier.

Resultatet er at SV har programfestet Utdanningsforbundets modell: Maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og maks 20 på 5.–10. trinn.

Kristelig Folkeparti vil gjøre det samme til helgen. På Arbeiderpartiets landsmøte sist helg ble det flertall for en lærernorm «minimum på kommunenivå». Senterpartiet vil «prioritere økt lærertetthet i småskolen».  

Dette betyr at det trolig blir gjennomført en lærernorm på kommunenivå i kommende stortingsperiode, dersom dagens målinger slår til, og det blir regjeringsskifte til høsten.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har gitt KrF gjennomslag for å øremerke penger til flere lærere på 1.–4. trinn. I 2017 er summen 1,3 milliarder kroner. Paradoksalt nok for regjeringspartiene er denne satsingen blitt en brekkstang for en lærernorm.

Dramaturgien er kjent: Stortinget øremerker penger til kommunene – de ønskete resultatene uteblir – rop om enda sterkere styring fra Stortinget.  

Aftenposten og TV2 har nylig hatt oppslag om at Stortingets øremerking ikke virker. Nesten alle kommunene har rapportert til Utdanningsdirektoratet at de har brukt pengene til lærere på 1.–4. trinn. Likevel har lærertettheten gått ned i nesten halvparten av kommunene.

– TV 2s reportasjer denne uka bekrefter at vi trenger en lærernorm på skolenivå, sa KrF-leder Knut Arild Hareide på partiets pressekonferanse denne uka.

Den dramaturgiske ringen er sluttet. Men er det så enkelt?

Kommunene har trolig rett når de sier de har brukt de øremerkete pengene slik de skulle. Samtidig har mange kommuner stram økonomi, og har kanskje brukt de øremerkete midlene til å fylle planlagte kutt i skolen.

Endringer i skolestrukturen påvirker også lærertettheten. Det er blitt lagt ned 300 skoler de siste fem–seks årene. På de små skolene er det høy lærertetthet. Men både skole- og lærermiljøet er lite og kan være vanskelig å rekruttere fagutdannete lærere til. Kvaliteten på undervisningen kan derfor være lavere enn på store skoler med lavere lærertetthet.  

Ett tydelig resultat i den sprikende forskingen er at de ressurssvake elevene har størst utbytte av flere lærere til å hjelpe. Men er svaret da en nasjonal minstenorm for alle skoler, eller at kommunen prioriterer lærerressursene slik at de som trenger det mest får mest?

Med en nasjonal norm smøres knappe lærerressurser – det er stor lærermangel – tynt utover. Det er veldig dyrt, og det låser kommunene til rigide løsninger.  

Som alltid når det ropes på øremerking og nasjonale standarder, er det grunn til å minne om hvorfor kommunene har fått en så viktig rolle i vårt velferdssamfunn. Med sin lokalkunnskap er fagfolk og folkevalgte i kommunene blitt ansett som de beste til å prioritere velferdstjenester etter lokale behov og ønsker.

Lokaldemokratiet er den mest effektive måten å drive velferdssamfunnet på. Det trenger utålmodige velgere, medier og rikspolitikere, men det er for enkelt å overkjøre lokaldemokratiet hver gang det oppstår problemer.  

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.